Hva legger du i ordet å elske seg selv? Elsker du deg selv?
Hvis ikke.
Hvordan ville du hatt det om du elsket deg selv?
Eller kanskje du ikke engang helt vet hva som er vitsen med det egentlig?
Har du noen gang vært sammen med personer som ikke er litt engang glad i seg selv? Hvordan kan du merke det tenker du kanskje..
Det finnes en felles betegnelse for nettopp det. Det er at en tror det er andre sitt ansvar til å fylle opp koppen deres med kjærlighet og lykke. En kaster sitt ansvar til andre og får andre til å føle seg fanget av all oppmerksomhet og kjærlighet dem måtte kreve ubevisst, så klart.
Bare energimessig hvor tappende en kan bli på andre når en ikke elsker seg selv. Jeg tenker hvis alle hadde vært like bevisst på å kjenne energi rundt mennesker og seg selv, så ville alle skjønt hvor viktig det er egentlig med selv kjærlighet.
Det er som å fylle på drivstoff i en bil med stort hull i tanken. Det blir aldri fylt opp selvom stakkaren blir både fattig og sikker ganske så stiv i kroppen av å stå der og fylle på i tanken til denne bilen da som har gigantisk hulrom i seg.. 😉
Så klart vi alle har jo vært forelsket og ønsker å være mest mulig sammen med den utkårede. Det handler ikke om hvordan vårt DNA fungerer og hvordan hormonene våres er når vi er først forelsket.
Men heller når en ikke elsker seg selv først, så vil det bli en usunn dynamikk der en er så “needy” og kravstor at det kan kvele enhver relasjon.
Det blir som den andre personen må hele tiden bekrefte sin kjærlighet overfor deg for at du skal “føle deg elsket nok”. Det er virkelig en egoistisk handling. Det er aldri den andre sitt ansvar for du skal føle deg elsket nok. (Jeg skriver så klart om helt normal forhold og ikke snakk om vold og slike ting. Da er det lurt å søke hjelp, og å komme seg vekk fortest mulig.)
Hvordan kan du legge merke til kjærligheten som blir gitt deg hvis du ikke er bevisst på kjærligheten bak handlingen?
Jeg, opp gjennom årene har vært innom alle de rollene, og godt er det egentlig å ha vært innom det meste og fått litt mer livserfaring å ta med seg videre.
I 2011 da jeg startet på min Elske seg selv reise, har jeg oppdaget så mange sider av meg selv. Jeg har blitt virkelig kjent med meg selv på en helt annen måte.
Jeg har gått i fra avhengighet modus og trodde at det er annen sin jobb at jeg skal føle kjærlighet og lykke eller i hele tatt eksistere. Jeg kastet ansvar på en som om det skulle være noe plikt for han å gjøre en slags dritt jobb for meg, men han var da gentleman og det har jeg satt stor pris på i ettertid. Så det ble heldigvis veldig kort prosess, selvom vi begge var veldig glad i hverandre.
Men any way, bare jeg leser de diktene jeg skrev, ser jeg hvor lite jeg var egentlig glad i meg selv. Hvor mye vondt jeg har ønsket meg selv egentlig helt ubevisst..
Jeg har også vært sammen med mennesker som ikke elsker seg selv. Det å starte en reise med selv kjærlighet og være rundt mennesker som tapper deg er veldig usunt. En kommer aldri til det punkt at en kan fortsette å elske seg selv. Men når en har først begynt på denne reisen, så fanger en opp slike ting litt kjappere enn tidligere og dermed er en MYE tydeligere på hvor grense går.
Selv kjærlighet handler også om sette tydelige grenser over seg selv og andre.
Å sette grenser er også sunt i relasjoner, det trengs ikke å være noe negativt ment at en setter tydelig grenser. Det gjør foreldre stadig med sine barn hverdag som går. Betyr ikke at foreldrene ikke elsker barna sine bare for en setter grense.
Har du tenkt på hva slags signal du sender ut, når du ikke elsker deg selv?
Jeg gir deg noen minutter til å tenke på det..
Det er egentlig mange rare signaler en sender ut, men det som er felles er at du ikke har like mye verdi som andre mennesker. At du elsker dem mer enn du liker deg selv.
Når du ikke ser din egen verd, og ikke ser deg selv, da tenker jeg hva har du å tilby i ett forhold hvis du ikke engang klarer å se deg selv først? Hva slags forventninger har du da? Hva har du å bidra med? Hvor mye kjærlighet kan dere skape sammen da?
Noen kan oppfatte det som trussel, da er det kanskje lav selvtillit og triggere også med på bildet når en oppfatter andre som er glad i seg selv som trussel. Kanskje også noen misforstår dette og tenker at det egoistisk å elske seg selv.
Men sannheten er det motsatte, for det er ekstremt egoistisk å ikke elske seg selv…
For ingen i verden kan elske deg nok om du ikke elsker deg selv først. Ingen i verden kan gjøre deg lykkelig, om du ikke er lykkelig selv først.
Det å kreve at andre skal stå på tå nesten, for at du skal føle deg hel. Da vil du alltid være slave for kjærligheten du aldri får..
Det å gjøre seg selv så ubetydelig at en aksepterer at andre kan omtrent gjøre hva som helst uten at du reagerer med sunn fornuft, å komme deg vekk fortest mulig. Ja, jeg har vært der også. (Men det får bli annen blogginnlegg)
Reisen til selv kjærlighet er slik som alle andre reiser en tar. Det er oppturer, nedturer, tårer, glede, glemme litt hva en holder på med, og til sist huske igjen hvor viktig det er med Selv Kjærlighet, vanligvis så klart etter en lekse i livet..
Det handler om å være god med seg selv, være sin egen bestevenn, rådgiver og mentor.
En gir så mye gode råd, gode ord og gjør så mange gode handlinger for andre.
Da tenker jeg, hva som gjør at en gir seg selv tillatelse til å si så mye stygt og gjør så mye rart mot seg selv. Når en ikke gir seg selv rett til å være likedan mot andre?
Hadde du taklet å være rundt noen som sa så mye stygt til deg, som du gjør med deg selv noen ganger? HELL NO! Hvem i sin fulle fem vil det, tenker jeg. Hvem ønsker å være i en så destruktivt forhold. Så hva som gjør at du ønsker å ha slikt destruktivt forhold til deg selv?
Endring må skje innen fra, hvis noen ønsker endring, så trenger dem å se det selv. Det hjelper ikke at feks jeg står og peker og sier SE, SE SE. Jeg ser Deg om noen år, der borte, bare du gjør dette nå.
Mens den andre personen ser helt annen vei og ser ingenting av det jeg ser, akkurat denne historien endte opp til å bli en forferdelig tragedie, men det får bli annen blogginnlegg…
Jeg må bare si, dette er selvutvikling, det er ingen religion jeg prøver å prakke på noen her. Selvom jeg er spirituell kvinne, så er det ingen menneskelagd religion jeg har tro på. Jeg har tro på alt mulig jeg, men det får også bli annen blogginnlegg, kanskje.
Det jeg ville fram til er å omprogrammere hjernen sin til positiv retning. Uten at det skal føles som tvang eller falskt. Så er det alltid godt med å begynne nettopp med takknemlighet.
Det gjør virkelig godt i sjelen og hjerte ved å være takknemlig. Det gir en salig ro, men dette for også bli annen blogginnlegg..
Så
Ønsker Du Endring?
Ønsker du virkelig å gå inn for å gjøre noe med ditt eget selvbildet og selvkjærlighet?
Jammen så fint, da har du kommet riktig plass.. 🙂
* Hverdag gjør minst 3 ting som gjør deg glad.
Tenk godt på hva du trenger for å kjenne glede, om det er lese en bok, gå en tur, ta bildet, male etc..
* Hverdag så ofte du kan sier du helst høyt til deg selv, minst 5 gode ting.
Som feks, Jeg er Sterk, Jeg er modig, Jeg er vakker, Jeg er smart, Jeg er klok, Jeg elsker meg selv, Jeg er fantastisk etc..
* Hver kveld før du legger deg, takker du deg selv og alt du er takknemlig for i livet.
Takk for du lever, du puster, du har god helse, du har mat, tak over hodet, du har mennesker som er glad i deg, du er glad i deg selv, du kan se, lese, ja listen er uendelig. Det er ALLTID noe å være takknemlig for…
Jeg sier ikke dette er formelen til magisk forvandling over natta, men det er faktisk Pang start med de få tingene! Etter 4 uker så har du kommet deg i rutine, og du vil merke stort forskjell.
Når du begynner med det små, etter kort tid med dette så vil du merke at du automatisk vil gjøre mer ting og si mye mer ting som gjør deg godt og gir deg glede.
La oss alle bli litt mer bevisst på oss selv og ta vekk den byrden vi legger i andre sine hender med å kreve at dem skal gjøre oss lykkelig og kjærlighetsfull.
La oss elske oss selv så mye at, når vi først deler kjærligheten vil det føles som frihet. Vil da føles som ekte ren kjærlighet. Jeg har hvert fall stort tro på det.
Når alt dette er sagt, selvutvikling er beinhard, svært så tøff jobbing. Du får ingen lønn for det, men det du sitter igjen med. ååh.. Ingen penger i verden kan kjøpe den personen du er og den kjærligheten du har til deg selv og all den kjærligheten du ønsker å dele rundt deg..
Om du ønsker å vite mer om dette eller ønsker å booke tid for Coaching eller foredrag, så er du hjertelig velkommen til å ta kontakt. Jeg ser fram til å høre i fra deg/dere.
Til neste gang, lag deg selv Kjærlighets fulle dager og vær ekstra god mot deg selv framover, fordi ALT begynner med en selv. (“;)
