Altså jeg må være helt ærlig og si som det er, jeg fikk skikkelig angst og panikk anfall igjen i denne helgen som var, det er egentlig godt å få barnefri slik en lar seg selv være liten og svak litt.
En må jo være sprø hvis en skal forandre verden, men ja… Puster med magen jeg…
Det gjaldt igjen sosial media at jeg havnet i den tilstanden haha..
Jeg har hele livet følt at jeg skal utføre noe stort og alltid følt meg beskyttet. Men at det tar slik av på sosial media.
Ja det er nesten så jeg ikke våger helt å prate om dette. Jeg føler ALT, Litt av Alt, jeg hadde ikke ventet meg slik respons uten noe som helst som viser hvem jeg er engang.. så dette er mye å fordøye.. Jeg trenger kanskje sosial media pause, og tenke litt.
Trenger å puste og hente igjen pusten i tillegg det er nå sikkert, men jeg kjenner at jeg trenger det basiske stabilisert i meg før jeg blir så mye mer aktiv på sosial media… hvis noen skjønner hva jeg mener.
Jeg vet ikke, jeg trenger kanskje veiledning og undersøke litt mer med noen angående dette.
Men hva enn jeg har gjort så funker det i hvert fall, så jeg trenger å huske på det. Tenker at det er også viktig at jeg har tillit til meg selv, og mine egenskaper. Jeg har jo trossalt alt fått til det meste på egen hånd. Så klart har jo alltid vært dra hånd fra rette folk til rett tid, det trenger jeg også å huske på. Så takk ydmykt nok engang til det, Så tillit & Tålmodighet trenger jeg å ha.. sukk sier jeg bare.
Jeg tenker at jeg trenger rett og slett en team rundt meg etterhvert, jeg har allerede satt sammen noen. Men jeg trenger noen andre, noen som kan få meg i gang på ordentlig.
Men kjenner at det begynner å ta litt overhånd og jeg veldig uerfaren der. Selvom likevel så føles det som helt riktig å ikke bli ordentlig kjent før jeg har blitt 40..
Hmm litt vanskelig å forklare her og nå, men jeg trenger nok tid til å kjenne på hvordan jeg ønsker å fortsette framover. Oppmerksomhet vet jeg at jeg kan skape rundt meg om jeg ønsker det selv. Så det er ikke bare det jeg er ute etter.
Jeg trenger likevel å si at jeg er svært så ydmyk, så TAKK TAKK TAKK og Takk enda mer..
Så jeg har meditert og manifestert rundt om dette, så ha tillit til de rette menneskene som er ment for meg dukker opp til meg til rett tid. Det har jo alt begynt. Men jeg føler jeg trenger fortsatt å ha mer is i magen. Jeg aner ikke hva jeg går egentlig og venter på, eneste jeg vet at jeg trenger å vente. Så jeg har ikke annet valg enn å ha tålmodighet. Puster dypt med magen…
Dette føles alt mulig rart og jeg vet ikke helt selv hva jeg skal si enn! Fantastisk! Litt vettskremt da selvfølgelig. Må minne meg selv hele tiden på å puste rolig med magen.. haha
Føles nesten som jeg bare kaster meg rett ut av en kjempe bratt stup, frivillig så klart, luftig rundt vingene mine, grønt overalt, nydelig utsikt,
jeg slår ut håret &
Flyr med armene rett UT!
Smiler bredt og har fult tillit til de,
-Nye vingene mine..
Men så samtidig bli litt redd noen ganger og krøller meg litt sammen. haha
Nesten surrealistisk.
Valget er å bli under dyna eller bare ha tillit og is i magen. Jeg har jo alltid blitt bekyttet helt til nå. Så jeg velger nå å tro at jeg forsetter med å være bekyttet selvom jeg har sterke meninger…
Dessuten har jeg mange unike histroier i fra livet, har i tillegg noen ideer og synspunkter som jeg har stort ønske om å markere meg på. Jeg vet at det kan bli for provoserende for en annen gruppe!
Men jeg representerer viktig stemme. Jeg sitter som kvinne, godt og trygt i mitt lille land Norge. Med myndighet som kan bekytte meg bedre enn noe annet.
Jeg snakker for alle kvinner som ikke sitter så trygt som meg!
Så jeg trenger å være klok før ting blir lagt ut. Bedre det enn etterpå klokskap tenker jeg.
Så jeg trenger noen som kan dette, jeg trenger tips og veiledning der siden jeg er så ganske så åpen sånn egentlig.. Selvom jeg er svært så anonym nå for tiden og likevel så synlig.
Men samtidig kjenner jeg er ikke helt klar enda, jeg føler jeg trenger å ha tungen rett i munnen også. Eller kanskje det er nettopp når en ikke vil bli funnet at en blir funnet og når en ikke føler seg klar da en ER klar?
Any way, Jeg vet ikke.. men jeg trenger stødig team rundt meg det er nå sikkert, som sagt jeg er jo ei visjonær, jeg er ei drømmer, så slike ting kan jo bare ta helt av uten at det skjer noe, så jeg trenger noen som kan holde meg litt på jorden og så klart noen som kan sette ideer ut i livet.
Jeg får begynne der. Eller ta fram NLP og Coache meg selv med Disney modellen. Så får jeg se hva som skjer med resten av reisen videre. Det er jo spennende og litt av alt.
Så får jeg i mellom tiden ha is i magen også pusle med å tømme lille gården min og ha fokus på bloggen, så tar jeg sosial media etterhvert. Eller ta ting som det kommer, det pleier egentlig å funke best. 🙂
Kjenner jeg trenger også nok engang å finne ut mer av meg selv, jeg blir aldri ferdig tenkt om hvem jeg er og hva jeg skal være videre.. det er jo egentlig morsomt dette at en velger å utvikle seg i denne verden, og ønsker å bli mer enn bare å være en plass.. men samtidig har jeg ingen aning nå om videre hva som er ventet. Bare vet at jeg trenger å ha tillit og rette mulighetene dukker opp til rett tid.
Wohoooo Så puster fortsatt med magen. Og har smule lyst å legge meg under dyna og si neeeei veeeeent nå litt verden, haha
Livet er så spennende altså. Bare en selv tillater seg selv til å føle på hva livet har å by på.. kjenner meg litt mindre skjelven i dag da. Heldigvis, men det går i bølger gitt. Jeg trenger mer jording.
Alle trenger vel Håp. Vi er vel Alle Hverandre sin Håp.
Så VIS Deg Fram.
Du vet ALDRI hvem som vil se på deg som HÅP i sin hverdag &
i dette livet <3
Ha en fantastisk fin Mandag hvor enn du er..
Peace & Love <3
Azadeh Aslanzadeh Azari