Når dette spørsmålet blir stilt opp til flere ganger i løpet av en og samme dag får meg til å tenke…
Hvorfor skal jeg hate? Hvor godt vil det hjelpe meg å hate? Ja jeg kan ha sterke følelser en liten periode. Men hvorfor skal jeg hate?
Hva kommer det ut av hat? For å nevne noe hevn, grådighet, mistillit, sinne, vold, rus avhengighet, depresjon, identitets tap, hjertesvikt og for å være litt overflatisk en legger på seg, får rynker og ikke minst mangel på nattesøvnen. Eh nei ellers takk.
Jeg trodde jeg hatet fotball. Helt til ei minnet meg på om det er anderledes med fotball når sine egne barn spiller. For så kom jeg på da.. “å nei jeg kommer til å være sånn mamma barna blir flau av” For jeg blir veldig engasjert i ting barna mine gjør. Og heier og roper på sidelinjen. Så da kan jeg heller ikke si jeg hater fotball. 😉
Så hvorfor ønsker jeg ikke å hate. Jeg tenker de følelsene som fortjener en plass i meg. Enten må det være gode følelser eller så kan det være det samme. INGEN av dem som ønsker meg vondt fortjener å ha noe plass i mitt hjerte og sinn. Hatere vil alltid hate. Om jeg skal hate dem i retur hva lærer jeg av slikt? Ingen verdens ting.
Da skyver jeg unna mine følelser og mitt ansvar om å utvikle meg som menneske og rettferdig gjør det hele med å hate. Jeg lærer da ingenting. Jeg kommer da kun til å ha fokus på en ting. Og det er hat. Jeg har ikke kommet til denne verden for å lære å hate. Det er nå sikkert og vist.
Jeg har kommet her for å elske. Jeg elsker å elske. Elsker følelsen av å elske. Følelsen av å elske gir meg så mye godt at det vil aldri være noe plass og rom til noe hat.
Jeg husker da første gangen jeg kjente kjærligheten til meg selv. Kjente hjerte som vokste og så varmt og godt det var. Jeg huske den lykkefølelsen det ga meg. En ubeskrivelig følelse som jeg virkelig ønsker at andre skal kjenne og oppleve.
Den følelsen, den kjærligheten som eksiterer i meg. Den var kun for min del. Ingen kan noen gang ta den i fra meg. Dette opplevde jeg i 2011. Siden den gang har jeg hatt mange slike store øyeblikk, det er slike ting jeg vil ha fokus på. Det er slike følelser jeg ønsker å ha i mitt hjerte og sinn.
Å elske faller oss naturlig, å hate er til lært. Vi ble ikke født med hat. Ingen barn blir født med hat. Vi misliker ja. Men å hate, jeg mener en skal til å med bruke ordet hat med omhu. Det å sende slike signaler og ord til hjernen sin vil påvirke en, og det ikke på den positivet måten.
Det er ingen hemmelighet at menneskekropp består av stort sett vann molekyler. Og hvis du ikke har fått med deg hvordan vann reagerer på slike ord og følelser. Så da er det en ide å se på dette. Og da hvis du fortsatt ønsker å hate. Så får det være opp til deg. Men nei takk det er ikke noe for meg.
Så spørsmålet om hvorfor jeg ikke ønsker å hate. Jeg ønsker meg selv ikke vondt. Jeg lærer hver dag som går til å elske meg selv mer og mer. Elske hele meg, alt jeg er. Selvom ja jeg kan ha sterke følelser mot noen og kan i øyeblikket ønske dem der solen aldri skinner. Men å hate ? Nei, hvordan kan jeg hate noen når jeg vet innerst inne at dem er skadet sjel. Dem gjør ting ut i fra der dem er. Dem utfører handlinger ut i fra deres modell av verden. Selvom virkeligheten ikke er slik som dem oppfatter det. Så betyr det ikke at jeg trenger å hate dem for å se ting fra mitt perspektiv. Eneste jeg trenger å ha fokus på er å finne roen i meg selv. Puste med magen og ha fokus på mitt indre dialog for å kunne observere det som er, uten å blande inn en hel del følelser som gjør at jeg går ut av balanse.
– Og til hatere som måtte lese dette. Hvis du går rundt og ønsker at jeg skal hate deg. Så har jeg bare en ting å si. Jeg har gull belte i å tilgi. Tilgivelse er nøkkelen og respons til hatere. Når jeg har klart å tilgi mennesker som en aldri skulle tro jeg ville noen gang kunne klare å tilgi. Da klarer jeg hvert fall å tilgi deg. Jeg ber heller for deg når den dagen kommer du skal tilgi deg selv, at det skal gå lettere for seg. For jeg mener med hånden på hjerte. Det er mye lettere å tilgi andre enn seg selv…
Uansett, jeg ble testet i dag. Jeg føler selv at jeg ikke bestod den testen helt. Men nå vet jeg hva jeg trenger å jobbe med. Hva jeg trenger å utvikle meg i, for å finne balansen til neste gang, finne roen til neste gang. Og hat er ikke svaret..
Azadeh Aslanzadeh Azari