Ingen dør av å si unnskyld …

Jeg har til nå til gode å lese om noen som dør av å innrømme sine feil og mangler. Eller død av å si unnskyld.

Tvert imot har jeg lest om og sett at mennesker som er klar over sin egen mangel og feil, vokst stort og blitt mer levende enn noen gang før.

Mennesker som kaster skyld på andre uten å ta en runde innover først og ta sin del av konflikt, vil bli værende i en offer rolle. Der alt vil alltid være andre sin feil.

Det er lett å være i den offerrollen hvis det er en komfortsone en har vært i en stund. Jeg var en liten periode innom den rollen selv. Det var ikke noe for meg fant jeg fort ut heldigvis.

Men jeg har tro på de aller fleste mennesker kan forandre seg. Bare så lenge dem vil det selv. Ingen kan gå den stien for deg. Ingen andre kan ta den reisen for deg. Du må velge helt selv at du ønsker forandring. Forandring kan bare skje når du ønsker det selv og går inn for å forandre det som er.

Så har en valget da, å forandre seg selv. Eller så blir en tilslutt tvunget til at forandring skal ta plass.

Det er ingen straff universet setter i gang for du skal forandre deg. Tvert imot. Det er en gave sendt fra oven for du skal ta en skikkelig titt innvendig. Inn i deg selv. Er du heldig og opplever denne gaven i litt “yngre” alder. Så har du hele livet foran deg til å leve i sannhet.
Denne gaven vil hjelpe deg, å Finne styrken din og komme tilbake til livet igjen. Mer levende enn noen gang før. Mer klok enn noen gang før.

De aller fleste inkludert meg selv. Har vært gjennom sjelens dype sorte dal. Følelsen av å bli sentrifugert i trommel for så bli presset ut igjen fra andre siden.
Selvom der og da en kanskje ikke ser mening med det hele.
Men det er da det magiske begynner.
Det er da en bli bevist på seg selv og sine handlinger.
Det er da en begynner med oppvask med seg selv. Og sine egne “bullshit” om fasaden sin.
Det er da en begynner på reisen til sannhet. Sannhet søkende og sannhet værende.

Det er da en tar avstand fra mennesker som ikke lever med sannhet i hjerte.
Selvom så klart vi kommer til å være sammen med dem som ikke er våken. Til å med bli glad i mennesker som ikke er sannhetssøkende.
Men jeg tenker kanskje det er gaven dem får fra universet. En sjans for å bli sannhets søkende via oss. Så er det opp til dem å se det selv. Se denne gaven dem har fått og ta en runde inn i seg selv. Istedenfor kun leke med tanken.

Så inntil da må du bare huske. Ingen har død til nå av å si unnskyld … ~;-)