Er det ikke så at vi mennesker, generelt, vi alle sammen liker det å hjelpe hverandre?
Hjelpe andre pga følelsen det gir oss, følelsen vi kjenner at vi får av å kunne glede noen. Er det ikke så vi mennesker liker det å kunne bidra. Kunne hjelpe når det trengs? I hvert fall de aller fleste mennesker er på denne måten her, mener nå jeg da.
Jeg har mer eller mindre møtt mest på gode mennesker der ute som er villig til å hjelpe når det trengs. Jeg har så klart møtt også grådighet. Men det orker jeg ikke ofre så mye tanke på.
Men det store MEN… Hvorfor finnes det likevel “produksjonsfeil” av oss mennesker? Med tanke på det finnes enorm grådighet der ute, som en blir matt av å være vitne til.
Hvorfor er det så at penger og makt forandrer mennesker? Eller er det kun penger og makt? Må det være noe i personligheten, som gjør at slikt føles som “produksjonsfeil” på oss andre.
Jeg ønsker ikke dømme. Jeg ønsket i fra hele mitt hjerte at dette skulle være endel av min personlighetsutvikling i år 2017, å ikke dømme noen. Verken meg selv eller andre. Bare for å ha sagt det.
Men jeg stiller da spørsmål over umenneskeligheten, jeg dømmer ikke, mener jeg da.
Det trengs ikke å være en president i usa for å kjenne på en slik grådighet. Det kan være naboen din, mann på gata. En i familien eller hvem som helst.
Men hvorfor ønsker noen å ri på bølge av at andre betyr mindre enn dem selv?
Hvorfor blir slike mennesker hørt og kommer seg langt i toppen av penge-yrke?
Mens hjertevarme prosjekter må en være frivillig hvis en har lyst å bidra med?
Så her sitter jeg og lurer nok engang. Om jeg kanskje har misforstått det hele.
Siden tross alt jeg er “utlending”, selvom det ikke høres slikt ut, når jeg prater.
Eller har jeg forstått det riktig? Følt det riktig? Kjent det riktig?
Satt her og små gråtet for meg selv. At ei som er syk. sitter selv på sykesenga og ber for lille meg og min familie.
Har jeg virkelig misforstått at mennesker der ute gir en hjelpende hånd. Støtter med gode ord. Det dem gir av seg selv, er bare for egen vinning og ikke noe annet? Om det er virkelig så at de aller fleste mennesker er falske.
Nei nei jeg nekter å tro det, jeg nekter å tenke så. Det er ikke slik jeg ønsker min modell av verden skal være.
Så, Hvorfor spør jeg meg selv og klør meg selv nok engang i hodet…
Azadeh Aslanzadeh Azari