Hva er mening med livet?

Meningen med livet mitt, kan være 180 grader forskjell i fra ditt. Men hva er egentlig mening med hele livet?

Er vi her for å egen utvikling og gjør det vi har lyst til uten å ta hensyn til noe annet enn seg selv? Er vi her for å være smartest, finest, flottest, mest velllyket og rikest?
Handler det om å sitte hele dagen høre på radio, pusle med små ting og aldri engasjere seg i noe annet vettugg enn seg selv og sitt? Handler om å jobbe fra morgen til ettermiddag for så dra hjem, trøtt og sliten uten å ha ork til noe nesten?
Handler det om å oppleve mest mulig, reise overalt for når man er gammel så har man opplevd alt man har ønsket?
Eller handler det om helt andre ting? Er vi kun her for å reprodusere, overleve?
Har vi rett da til å ta over hele jorden og ødellege alt annet liv for vi har blitt så mange?

Har livet en mening? Eller er bare mening med det hele er vi skal ta vare på jorden og hverandre?
Hvorfor er vi her ? Hvorfor ønsker vi å være her? Når så mange som stjeler, lyver, slåss, dreper! Hvorfor er kynisme, løgn og bedrag mer akseptert nå til dags. Enn godhet og kjærlighet ?
Har det alltid vært slik eller er det blitt verre?
Er det slik at mine barn skal vokse opp i en verden der det er mer aksepert å fikse på utseende fra topp til tå. Der penger har mer makt og egoisme er mer aksepert enn enkelere liv?

Hva er egentlig meningen med livet mitt? Hvorfor valgte jeg å komme hit?
Jeg er ikke helt sikker på enda at jeg valgte dette livet helt frivillig.
Jeg passer ikke inn i løgn og bedrag, jeg passer ikke inn i pengemaktskap, jeg passer ikke inn i A4 ark bygdeliv der å sussle hjernen sin med små ting og være i frykt over noe ukjent og nytt.
Jeg passer ikke inn i A4 ark byliv der suksses betyr å ha mye penger, makt og status.
Hvor passer jeg inn hen da? Jeg har alltid vært den som har valgt mitt eget sti. Jeg har feilet mye og stått på utsiden og reflekert meg selv hver gang jeg har følt jeg har mistet meg selv. Men hvor mye skal man feile for å skjønne hva man egentlig er?
Og når man ikke har feilet stort og likevel mister sin fotspor og sitter da og lurer enda engang på hva er egentlig mening med livet?

Er det nødvendig at livet skal være så vanskelig og tøft? Er det slik at noen går gjennom livet med alt på stell mens andre får nesten alle fartsdumpene som er? Skal man ikke klage for ting man har opplevd for det finnes mennesker som sulter i verden? Men hvorfor finnes det forsatt mennesker i verden som sulter når vi er så utviklet som vi egentlig er? Hva er mening med deres liv? Er det en grunn til maten aldri dukker opp der? At det er så mye grusomheter akkurat der? Er det helevte på jorden? Der sjeler som er «slemme» i dette liv, havner der i sitt neste liv?
Eller vi bare grådig og tenker kun på oss selv og ser ikke at vi er alle ETT?

Hva om jorden plutselig forsvant imorgen. Der vi alle ble borte. Ville noe av det vi tenker på idag betydd noe? Ville det betydd noe å kjøre siste skrik av alt som er av det matrialle? Ville det ha spilt noe rolle om man er snill eller slem? Ville det ha betydd noe at man ikke fikk det man ønsket seg akkurat nå?

Uansett hva som er mening med livet, har jeg funnet ut at jeg orker ikke å forholde meg til mennesker og ting som ikke tilfredstiller sjelen min. For uansett hvordan man snur og vender på det. Så er livet ganske så kort.
Så hvorfor skal jeg bruke livet mitt på å overbevise noen hvem jeg er, og hva jeg står for.
Hvorfor skal jeg bruke tiden min på å gjøre ting som ikke speiler min personlighet?
Hvorfor skal jeg velge gjøre annet enn ting som gjør meg glad?
-Men da igjen kommer jeg under der, handler livet om å komme hit for å utvikle kun seg selv og ikke annet?

Jeg tror jeg kommer til å gruble lenge på hva er mening med livet. Tror kanskje jeg skal først finne ut av mening med mitt liv. Før jeg grubler over hele menneskeheten. Selvom det er mye kjekkere å gruble på hele bildet enn kun seg selv og sitt.