Det er en god start å fortelle seg selv man elsker seg selv. Men det holder ikke med gode ord, hvis handlinger ikke er samkjørt med ordene.
Hvordan kan en elske seg selv er rett å slett å være ærlig med seg selv. Alle har gode og dårlige sider. Man kan ikke elske kun de gode og overse de dårlige. Eller skyve dem langt ned og aldri ta dem fram og smake på hva de dårlige sidene gjør med deg.
Jo mer man leker struts og aldri tar en runde med seg selv, reflektere litt over sidene sine. Jo mer angstfull blir mann. Men å huske at disse sidene av deg har formet deg til å bli den du er. Jeg velger å tro at de aller fleste har mer gode sider enn dårlige.
Men noen ganger er vi så redd for å ta opp de dårlige sidene av oss selv. De aller fleste ønsker å være god. Og dermed de skyggesidene vil vi helst late som ikke eksisterer. Dermed tar de skyggesidene mer plass enn nødvendig. Når man aldri tar fram en følelse, blir den stor som vulkan tilslutt.
Det er lettere å tilgi andre som gjør deg vondt, enn å tilgi seg selv. Det er ikke lett oppgave å tilgi seg selv. Tilgi seg selv for ting man har gjort mot andre, mot seg selv.
Jeg er hvertfall av den typen som er kjempe hard mot meg selv. Selvom en liten ting jeg har gjort kan ta meg lang tid før jeg klarer å tilgi meg selv.
Mens ting andre gjør, tilgir og forstår jeg. Ikke med engang alltid. Men hvertfall etter stund. Jeg tror det er bare menneskelig.
Men hvis man skal begynne å elske seg selv, først må man også lære å tilgi seg selv.
Og hvis man skal begynne å elske seg selv mer. Må man være ærlig mot seg selv og andre! Leve ærlig!
Behandle andre som man vil bli behandlet selv.
Jeg tenker hvis veien til å kunne elske seg skal bli kort. Må man også ønske å være mer god mot seg selv og andre.
Men samtidig minne seg selv på man er menneske og ikke være alt for streng mot seg selv. Elske seg selv, både de gode sidene og de dårlige. Å ønske å forbrede seg selv og ville vokse. Det er det som gjør at vi mennesker utvikler oss og vokser.
Det hjelper ikke å si at jeg var verre for 5 år siden. Jeg trenger ikke å forbrede meg mer nå. For nå er jeg over 30. Det er ikke slik det fungerer. For vi lærer i fra vi blir født til vi tar våres siste åndedrag. Vi mennesker blir aldri utlært. Så sant du ikke leker struts og tror du er mer normal og utlært enn alle andre…
Veien til å elske seg selv, kan være lang eller kort. Alt ettersom hva du selv velger. En god begynnelse er å begynne nå idag å si jeg elsker meg selv og jeg skal være ærlig med meg selv og dem rundt meg!
Begynne å respektere kroppen sin mer, begynne å være stolt av seg selv og den man er. Å elske seg selv gjør at man våger å stå fram og være den man er. Å elske seg selv selvom man er skadet, elske seg selv selvom man føler seg trist og lei. Elske seg selv selvom man er deprimert og ikke ønsker å leve.
Det er da magien begynner.
For når du først har tatt ett steg mot egen kjærlighet. Så vil du skjønne at DU. Ja akkurat DU er høyt ønsket av MANGE rundt deg. Det er mange som vil ha DEG i sitt liv. Begynn idag, ta det første steget.. den er alltid tøffest.
Men DU er enda TØFFERE!! Prat, eller skriv. Eller ring til noen. Prat om de vondene følelsene du har inni deg, for når du først klarer å prate om det. Det er da vonde følelser mister sin makt over deg. Det er da magien begynner…
Egenkjærlighet er beste kjærligheten man kan oppleve i dette liv. For den kjærligheten man kjenner inn i seg selv, den er ikke bundet til noen. Den er kun din egen. Dermed kan ingen ta den fra deg. Den gjør deg sterk. Den gjør deg vakker og myk. Den gjør deg ydmyk og takknemlig. Den er der for styrke deg og ikke gjør deg hard i denne verden.
Jeg ser faktisk fram til min jobbing mot å elske meg selv fult igjen. Etter en kjøttkvern runde som jeg var i nå. Må jeg begynne alt på nytt. Dermed å begynne å elske seg selv enda mer er viktigere nå for meg enn noe annet.
Jeg har skjønt det nå at jeg ikke kan redde hele verden. Men hvis jeg kan være en som kan hjelpe en eller annen.. og da først meg selv. Da kan jeg hvertfall leve i håp om jeg klarte å redde noen likevel..