Det sies at vi er alle hverandre sine lærere og elver i dette livets skole. Noen ganger trenger vi en hjelpende hånd. Noen ganger er vi der for noen andre
Vi er likevel mennesker, med våres følelser og tanker. Ingen av følelsene er mer feil eller rett enn den andre. Vi handler ut i fra vårt beste der og da vi er. Så klart noen ganger kan man gjøre ting som får konsekvens. Men jo mer man jobber med seg selv. Jo mer lærer man å gjøre de riktige tingene uten å måtte angre stort etterpå.
Jeg tenker noen ganger kan man være så opptatt av sin egen desperat situasjon at man ikke ser hva som er riktig og galt. Og noen kan være så avhengig av sex, alkohol for å nevne få, uten å klare å se dette selv klart. Noen sitter og tror dem har svar på alt. Noen er flnk til å dømme enhver situasjon og menneske og noen ønsker å forstå og hjelpe. Noen ganger er vi alle i innom alle de katagoriene. Det gjør man ikke til slem person eller ond eller snill. Men samtidig man er ikke alene i denne verden. Alt man velger å gjøre blir påvirket av dem man har rundt seg. Dem som er glad i oss og vil oss bare godt og vel. Dem klarer ikke å se man graver sitt eget hull og bare drar.
Noen ganger tenker jeg at det beste er vel å bare observere alt som er. Mens tankene og munnen vil noe annet. Noen ganger har jeg lyst å spole tiden tilbake. Der alle de gangene jeg gjorde ting uten å høre på mitt eget stemme, mitt eget sjel. Men så hadde jeg vel aldri lært så mye om meg selv og vært der jeg er idag. Om alt jeg hadde opplevd ikke eksistert.
Noen ganger undrer jeg om hvorfor er det slik at man kan føle seg så liten overfor noen. Mens man blir løftet opp og føler seg så riktig energisk rundt andre. Om vi alle er en og samme. Hvorfor ønsker noen av oss hverandre så vondt?
Jeg tenker selvom du gjør meg vondt, selvom jeg blir så sint at jeg ikke vet hviket vei jeg skal dra. Så ønsker jeg likevel i fra hele mitt hjerte å tilgi deg endag. For jeg ønsker meg selv mer godt enn å gå rundt å bære på hat.
Hvorfor er det likevel slik noen trigger de følelsene du har og det blir så mye sterkere? Er det for man skal bli klar over dem og jobbe mer med det? Eller skal man bare komme med pekefinger og skylde på den andre personen for å slippe å ta ansvar?
Jeg har lært mye om meg selv siste 2 årene. Mer enn noen gang. Jeg har funnet ut mye om meg selv. Jeg har jobbet masse med meg selv. Og nå etter all den jobbingen skal jeg ta pause en stund. Og bare kjenne våren og solen varme sjelen min. Kjenne på glede. Harmoni. Kjenne på livet, lykken. Kjenne på alt det gode livet har å by på til meg.
Jeg gleder meg. Nesten som ny kapitell har begynt. Helt blanke ark. Og denne gangen. Har jeg rattet i mitt eget hånd. Denne gangen skal jeg kjøre skytta mi helt sjøl. Og denne gangen skal jeg gjøre det som føles rett. Og alt som gir skrekkblanda fryd eller annet enn fredelig følelse skal jeg ikke hoppe i med hode og raua og alt annet. Vi blir vel aldri utlært. Men godt at man kan lære både av sorg og glede. Nå nå er det mest glede som skal komme min vei. Og jeg rister rundt meg, denne gode energien til dem som er rundt meg og vil meg godt. Vi skal ha det godt. Du og jeg, vi alle sammen! 🙂
Vi er nå her sammen i dette livets skole. Noen mer grådig enn andre. Men de aller fleste gode og snille. Vi er nå her for å hjelpe hverandre. Men mest av alt ønsker vi at det skal være mennesker der som forstår oss. Som vil oss godt. Som ønsker å skape gode minner med oss enn noe annet.
Jeg skal forsette med jobben min å bringe glede og hjelpe så mange jeg kan. Gleder meg masse til å hjelpe flere og ikke minst være den som strekker ut en hånd….
Natta tanker, så kanskje nå får jeg sove 😉
- 08.03.2015 kl.01:49 i Blogg
- Ingen kommentarer
- Permalenke
- Tips en venn
Ingen kommentarer
Skriv en ny kommentar
Navn:E-post:URL:Din kommentar: Husk meg ?
Azadeh Aslanzadeh Azari