Har du noen gang følt at hodet ditt er som en byggeplass? Fullt av støy, kaos og tanker som flyr i hundre kilometer i timen?
Under en forelesning nylig dukket det opp et anonymt spørsmål på Menti: “Hvordan finne fokus når tankene er overalt? “Læreren ga et viktig og fundamentalt råd om å finne tilbake til pusten, et verktøy som er grunnmuren i nesten all oppmerksomhets trening. Det er et godt råd, men for mange av oss , spesielt de som har opplevd at livet har vært ekstra brutalt, kreves det ofte noe mer.
Da støyen ble min meditasjon
Min reise med oppmerksomhetstrening og mindfullness startet i 2009 var det vist. Jeg var i en dyp ubalanse og trengte desperat en vei ut. I to år sov jeg med guidet meditasjon hver eneste natt. Jeg trente hjernen min på å skanne hver eneste kroppsdel, fra lilletåa til issen. Hver gang tankene tok plass, lærte jeg å gå tilbake til pusten min.
Etter hvert ble jeg så trent at jeg kunne meditere til hva som helst. Jeg husker jeg brukte støyen fra en borremaskin og tungt bygningsarbeid utenfor vinduet som objekt for meditasjon. Der andre hørte irritasjon, hørte jeg bare bølger av lyd. Jeg hadde lært meg å endre “valensen”, jeg gjorde fienden til en venn.
Når traumet sprenger arbeidsminnet
Men så skjedde livet. Brutalt. Da traumene traff, kollapset det fokuset jeg hadde bygget opp. Plutselig klarte ikke hodet mitt å holde fast på en tanke i mer enn 0,1 sekund.
I kognitiv psykologi lærer vi om arbeidsminnets begrensede kapasitet. Når vi er i krise, blir denne kapasiteten “spist opp” av overlevelsesinstinkter og indre alarmberedskap. Da hjelper det ikke å tvinge seg selv til å sitte i stillhet. Jeg måtte gå tilbake til “krykkene”, min redning, guidet meditasjon og de siste ti årene; 8-timers frekvenser og vibrasjoner når jeg sover.
Hvordan finne din indre stemme i støyen?
Hvorfor fungerer dette? Og hvordan kan du bruke det i din studiehverdag?
- Gjør en “Brain Dump”: Før du starter, skriv ned alt som summer. Flytt støyen fra arbeidsminnet og ned på papiret. Da vet hjernen din at informasjonen er trygg, og den kan slippe taket.
- Bruk ankeret (Pusten og kroppen): Start med pusten, men ikke stopp der. Gå videre til føttene, hendene, magen hvert eneste kroppsdel. Ved å fokusere på det fysiske og konkrete, gir du de abstrakte bekymringene mindre plass. Gå gjerne tilbake til pusten hver gang tankene vandrer igjen.
- Aksepter støyen: Enten det er bygningsarbeid ute eller tankespinn inne, ikke kjemp mot det. Se på det som nøytrale lyder. Det er der, men det er ikke deg.
- Gi rom til din indre stemme: Det viktigste er ikke å oppnå total stillhet. Det viktigste er å skape nok plass til at din egen, sanne stemme kan høres over støyen fra omverdenen.
En muskel som kan trenes opp igjen
Selv om hodet ditt føles traumatisert eller overveldet akkurat nå, husk dette: Hjernen er plastisk. Den kan trenes opp igjen. Jeg har gått fra totalt fokus, til 0,1 sekunds kapasitet, og tilbake igjen til å mestre hverdagen.
Neste gang du sitter på lesesalen og føler at alt er kaos: Pust. Kjenn kroppen din. Og husk at du har makten til å velge hvilken stemme du skal lytte til.