Snart er høsten her, og jeg velger å lande, ikke bare løpe
Sommeren kom og gikk, nesten uten at jeg skrev et eneste ord. Kanskje fordi jeg levde, kanskje fordi jeg overlevde, kanskje begge deler. Nå står høsten og banker på døra med alt den fører med seg, studier, rutiner, regninger, skjemaer, avtaler og do-to-lister som vokser raskere enn trærne mister bladene.
Men jeg har bestemt meg for noe. Denne høsten vil jeg ikke bare gjøre mer, jeg vil være mer.
Det er så lett å gå seg bort i alt som skal fikses, ryddes, studeres, organiseres. I alt vi må gjøre for å holde livet sammen. Men vi glemmer fort oss selv i den reisen. Vi glemmer at det viktigste vi kan krysse av på listen, er oss selv.
Så i år lager jeg meg to lister:
- En to-do-liste med det jeg må få gjort.
- Og en to-be-liste med det jeg ønsker å være.
På min to-be-liste står det:
- Være tilstede i øyeblikket, selv når det stormer.
- Være mild med meg selv når jeg ikke rekker alt.
- Være den mammaen, studenten og kvinnen som puster med magen, ikke bare sjekker av bokser.
- Være fri i hjertet, selv når dagene er fulle.
Så kjære du som leser, kanskje du også trenger en to-be-liste i høst? Kanskje vi kan minne hverandre på at vi ikke er maskiner, men mennesker med følelser, behov og rytmer?
Husk at det går an å ta det rolig, selv når det haster.
Høsten kommer uansett, men vi kan bestemme hvordan vi vil møte den.
Til neste gang, lag deg selv gode minneverdige stunder.