Noen ganger lurer jeg på om jeg er født under lykkens stjerne for å fortjene så mye godt her i livet..

Jeg tenker hvis det var kun dette som skulle til for at hjerte mitt skal åpne seg.
Så da klarer jeg å stå, klarer jeg å gå. Jeg trenger bare å elske meg selv så høyt og så mye mer.

Kjærlighet asså, i 2011 da jeg var singel for første gang på 12 år, husket jeg igjen at jeg var kjærlighet, hva som var mening med mitt liv. Jeg skal gi og dele så mye kjærlighet som jeg klarer. Jeg husker det var helt fantastisk opplevelse jeg hadde hos Hanne Paulsrud, Confident Coaching, Jeg kaller Hanne, for engelen min. Hun pleier å dukke opp når jeg har trengt henne mest og vært med meg hele denne reisen siden den gang.
Hun er fantastisk dyktig og hjertevarm Coach som jeg anbefaler fra hele mitt hjerte.
 

Jeg husker jeg stod sammen med henne på kontoret den gang i Drammen, det bildet som kom og hvor mye kjærlighet det skapte i meg. Jeg husker flammen som ble tent i hjerte mitt. Hvor fantastisk følelse det var. Jeg husker jeg gråt og lo, slik som jeg har gjort siste dagene nå. Det å gi seg selv lov til å være i alle tilstander som er. Det å gi seg selv lov å være i alle følelser og la dem komme og gå uten å være i det alt for lenge at en blir dratt inn i den verden og kommer seg ikke ut der fra.
Men heller være observant av seg selv og gi seg selv lov til å være seg selv.
Bra nok som En Er.

Jeg tenker jeg vet hvem jeg er. Jeg vet hvor mye kjærlighet jeg kan skape. Jeg vet hvor mye godt som bor i meg. Jeg tenker at så lenge jeg vet så mye godt som finnes i mitt hjerte. Da er det mer nok enn noen andre sin aksept..

Dessuten vi har alle ego, noen større enn andre. Noen jobber med sin ego. Den kan jo selvklart blomstre og brøle som en løve. Men det går fort over for noen.
Jeg har ikke helt tro på det som sies at vi skal drepe vårt ego, jeg tenker vi trenger vårt ego for å overleve i denne verden. Hvis en skal gå rundt og ikke ha noe ego, da blir det ubalanse. Jeg tenker YingYang, vi trenger alt sammen for å kunne fungere, bare det å observere oss selv litt utenfra, så skjønner vi mer om både oss selv og andre.

Akkurat nå kjenner jeg en lettelse, en lettelse en glede. En ny begynnelse. En ny epoke. Jeg er klar. Jeg er KLAR! Selvom jeg må ærlig innrømme, sjelen min er sliten. Jeg har virkelig vært superhelt i mitt liv siste halvt år. Super stolt over alt jeg har fått til.
Så at sjelen min er trøtt nå og trenger pause, det er da forståelig.
Så lenge jeg har troen på meg selv. Så lenge jeg har mennesker rundt meg som elsker meg for den jeg er og har tro på meg.
Hele MEG. ALT fra topp til tå. Ja det er de menneskene som gjør hverdagen til lettere å kunne minnes å elske seg selv igjen.

En av aktene til selvkjærlighet er å reflektere over sin handling og finne ut at en trenger enda mer kjærlighet til seg selv for å se sin verdi. Se seg selv med nye øyner.
Se hva en trenger i livet sitt. Hva en har lyst til å ha. Hvor mye godt en trenger for å føle seg trygg.

Jeg tenker selvkjærlighet er så mye, og jeg gleder meg til å lære mye mer av det. Så jeg er takknemlig for måten hjerte mitt driver og åpner seg på nå for tiden. Det er heldigvis så mykt så behagelig.

Det trengs litt galskap å leve i denne verden. Jeg tenker selvkjærlighet må være største galskap som er. For en virkelig for opp øyene på en helt ny måte enn det en har gjort noen gang tidligere..

Til neste gang,

Masse lykke til videre… 🙂





 - 
Arabic
 - 
ar
Bengali
 - 
bn
German
 - 
de
English
 - 
en
French
 - 
fr
Hindi
 - 
hi
Indonesian
 - 
id
Portuguese
 - 
pt
Russian
 - 
ru
Spanish
 - 
es