Takknemlighet er nøkkelen til ALT

Neimen Hei så kjekt å se deg igjen her.. :-))

Bare legg deg til rette for denne er lang av ord og bilder gitt.. Håper du koser deg like herlig som meg da jeg skrev dette ned.

Er det ikke rart egentlig i Norge sier vi, Nei, dette var da hyggelig og det er positivt. Men å si Ja, dette var hyggelig, så er det er negativt og kan tolkes som ironisk! Så jeg har sluttet å si Ja, dette var hyggelig i virkeligheten.
For jeg fikk mange rare blikk i retur, så jeg har gått tilbake å si Nei, dette var da hyggelig… rare greier

Tenk Alt begynner med en selv gitt, til å med forhold en har til andre.
Det er vist først nå det gikk opp for meg. Men det er nå ikke rart, med tanke på jeg har jo ikke akkurat noe diplom å vise fram til når det kommer til partnervalg. Utenom så klart Hilmar da.
Selvom han er enkel bygde mann, så er han en av de snilleste jeg har noen gang vært sammen med til nå. Dessuten så skal du være MANN med store bokstaver å erkjenne dine egne feil og tar mer bevisste valg, og ikke minst ønske om å utvikle deg. Det er IKKE store selvfølgen. Vanligvis trenger en sjokk eller noe slikt før en våkner.
Og det fikk han gitt. For å si det mildt. Uansett jeg ser fram til han får seg ny kjærest igjen, jeg unner han virkelig ei søt ung dame som kan starte familie med han. 
Han fortjener virkelig alt godt i livet.

Men først av alt trenger jeg å si! Jeg åpnet opp min fb privat konto nesten, jeg tar det i ettapper. Men jeg tror det holder denne gangen. Jeg tror ikke jeg kommer til å adde så mange flere før jeg møter dem fysisk selv. Men for all del om du føler for å adde meg så er det bare å gjøre. Det er bare koselig med nye bekjentskaper. Jeg trenger å nevne selvom jeg har mange sånne vennelister, det betyr ikke vi er mindre venner om jeg har glemt å legge deg i den listen. Jeg sitter ikke med oversikt over alle. Det har jeg ikke tid til engang. Så ikke ta det personlig, heller spør meg. <3

Jeg har jobbet med mye og mangt mens jeg har tatt fri fra bloggingen. Huset ser bedre og bedre ut. Men nå er jeg virkelig LEI av alt som har med hus og hjem å gjøre. Selvom det er never ending story så klart. Jeg lurer på om denne plassen vil noen gang bli tømt.

Jeg har ønsket meg selv ut og jobbe, uten å ta hensyn til meg selv nok engang. Jeg har jobbet mye siste halvåret og ikke gitt meg selv noe fri. Så jeg kjenner å ta avstand fra alt og alle har satt mye på plass gitt.
Kanskje denne litt tørre kamelen jeg trenger å svelge, når det kommer til blogging. 

Selvom mange kanskje synes det er “kult” med å være blogger, i min gamle sjels tanke var dette langt i fra hva jeg hadde tenkt. Men for all del. Jeg når til mange flere med internett kanaler. Enn det jeg ville jeg ha gjort om jeg hadde vært ute. Og ikke minst sparer på miljø på å sitte foran skjermen enn å reise mer enn nødvendig.

Altså mistforstå meg rett nå, jeg elsker å skrive, jeg elsker mennesker. Men jeg misliker sterkt å være rundt mengder med mennesker i over lengre tid! Altså ikke alltid da. Det går bra i korte perioder, i går var vi hos tannlegen. For så var jeg og lekte “HjemBær” leverte 14 bokser med fryste bær til vennine her jeg bor. Hun er faktisk ei av de som ringte meg og sjekket om alt var bra med meg etter hendelsen i 2015, i over lengre tid. Uten å kjenne meg omtrendt den gang.

I dag var vi med farmor til AD på storesenter og hun ble behandlet som skikkelig prinsesse. Fikk bestemme det meste selv og hun bare stor koste seg med å være midtpunkt. Hun er litt av en gave hun og. Jeg lurer på hva hun blir når hun blir stor.
Det gjør jeg med de andre også, bare for å ha sagt det og.

Uansett fram til nå så mormor og morfar gjort alt for hun skal ikke lide noe nød, og nå farmor tar seg av skolestart. Jeg tenker jeg også ønsker å være slik når jeg blir Momo. Altså skape slike minner sammen med mine barnebarn eller så klart mine dine våre, deres og slike når det måtte dukke opp engang. Så tusen takk for så fin lærdom dere har lært meg, å ta vare på sine barnebarn uansett om det er blod eller ikke. <3

 Jeg ønsker å bli kalt Momo når min tid engang kommer. Jeg fikk jo barn når jeg nesten fylte 21, nå er jo eldste mi snart 20 så. Uff grøsser. Kan ikke tenke meg at jeg skal bli Momo i alder av 40 gitt.

Jaja, kommer det så kommer det. Det er alltid en velsignelse med nytt barn.

Hvor var jeg? Ja!

Også har jeg alltid sett for meg jeg skulle ut i verden og være der ute. Men så har jeg vært utålmodig til tider og tenkt alt dette skal skje her og nå. Uten å tenke at verden ble ikke slik som nå på en dag. Selvom tiden er illusjon, så tok det likevel sin tid før alt ble slik som det har blitt nå.

Så at jeg har blogg og det er vist “inn” dette med blogg. Det har jeg faktisk ikke helt skjønt enda. Jeg er ikke helt med på den verden der ute. Jeg ser ikke på tv, jeg er riktig så outsider og loner, selvom jeg har gigantisk omgangskrets så er min innerste sirkel veldig liten, familien er kjernen min først og fremst.

Vi lever godt og jeg er så heldig og kan gi en slik barndom til jenta mi. Være helt utenfor alle de kravene som samfunnet krever. Grøss selvom det går rette veien, så er det helt utrolig at vi lever etter ting som ikke gir mening og lar det bli en stor greie.

Altså jo mer jeg våkner i fra dvalen, jo mer jeg har blitt meg selv, jo mer fremmed føler jeg meg her i denne jorden. Ikke blant ALLE så klart. Men i blant Jævla Mange for å si det på godt Norsk! Men dem som jeg føler meg vel med, dem vet jo selv hvem dem er. Jeg dømmer ingen, jeg behandler alle likt uansett om du bor på gaten eller er ett eller annet. Så lenge du ikke er asshole så klart, behandler jeg deg med respekt og glede.

Så jeg får svelge denne kamelen da, blogg er jo ikke gale, selvom det har fått feil rykte. Altså Rosa blogger, jeg er jo helt utenom så mange der ute. Selvom mange ser på bloggere som noe annet enn det jeg driver på med. Jeg er bare meg, bare ei som ønsker å være influencer på en annen måte enn å være RozZza!

Jeg har lagt merke til at mange går virkelig inn i roller som dem ønsker å være. Altså noen er Hippi, noen er Metal, noen er unicorn, noen er rosa, noen er regnbue, ja vi er jo alle forskjellige. Men jeg har ikke gått inn sånn 100 % i noen roller jeg. Jeg er bare helt “vanlig” outsider, om jeg kan bare si det slikt? hehe

Jeg ønsker å gjøre mennesker bevisst på forsøpling, kjærlighet, og healing så klart. Selvutvikling og det bare det å være forståelsefull. Vi er alle mennsker som gjør så godt vi kan. Vi er alle i all slags form uten at det er noe galt med oss. Vi har alle hvert vårt syklus som vi går gjennom. Dagsformen vår varierer heldigvis alt ettersom.

Men likevel har jeg skjønt mer og mer, en bestemmer virkelig selv hvor shitty sin dag skal være. Men likevel å minne seg selv på at det er lov å ha shitty dager og. Det er ikke så at en har kontroll over alt som skjer. En har bare kontroll over seg selv.

En er ikke laget av istapper heller, så ting andre gjør kan en ikke kontrollere. En kan bare kontrollere seg selv. Hvordan en reagerer. Jeg blir som oftes først passiv aggressiv, men egentlig er jeg såret. Det gjør meg fysisk vondt å være der, men det varer heldigivis ikke lenge da. Jeg er sånn som tar mange måneder før jeg klarer å bygge opp en ordentlig sinne så jeg kan være skikkelig SINT. 

Jeg har alltid beundret dem som klarer å bli fort sint og få det ut og bli ferdig med det. Det er vel en gave det også tenker jeg.

Jeg har vært i en slags selv sabotasje form siste uken mens Mercury bestemte seg å gå retro.. Jeg har tatt vare på hus og hjem og barna da. Mye mat har jeg fått i meg, men jeg tok ferie i fra hodet mitt. Det har vært veldig nødvendig tydeligvis. Jeg trengte det.

Vi som gir mye av oss. Vi som deler så mye av oss, vi har behov for å lade oss på en helt annen måte enn “Arbeidere” altså som jeg har skrevet tidligere, vi er jo akkurat slik som maurenkoloni. Bare ikke så sivilisert som maurene dessverre, det er jo flaut å si egentlig, men vi er en av de aller mest intelligente her på denne jorden. Ironisk ikke sant?

Så nå kjenner jeg meg ikke fullladet helt riktig enda, men jeg er på vei, denne “retrograden” av Mercury har vært heavy for mange av oss! Vi som er lightworker, starseed, eller healer eller hva slags merkelapp jeg skal bruke. Jeg ønsker heller å si vi som våger å være sårbar. Vi som har skjønt at sårbarhet er styrke! Det er det som er eneste riktig veien å gå. 
Uten å sette noe annet merkelapp på enn kanskje å si slike som meg.

Vi trenger oftere avstand for å lade oss for å så kunne gå igjen en heavy runde med ny tid med å gi. Altså jeg vet ikke med deg. Men er du oppmerksom på å takket og kanskje donere noe og gi gave? Til dem som gir gratis Reading, healing, eller hva som helst dem deler av seg selv helt frivillig?

Vi gjør det ikke for å bli likt. Vi gjør det for det faller helt naturlig for å oss å være givere. Å Gi! Så jeg tenker det er viktig å gjøre mennesker der ute oppmerksom på å være høflig og ta imot med glede og vise det tydelig at det er en glede å kunne få en slik gave. Enn å bare ta som selvfølge at noen skal gi noe til deg!

Det er ikke så at selvom du kjenner noen som er frisør eller advokat eller wahtever så ringer du dem og dem gjør alt for deg gratis! Så husk det når noen gir sin tid og energi til deg, at du tar det imot med ydmykthet og takknemlighet i det minste.

For det er ingen selvfølge at noen skal gi noen noe gratis.


Det å gi seg selv rom til å bare være uten å trenge å bekymre seg om økonomi. Altså mennesker som ikke bekymrer seg om økonomien, dem tar andre valg enn mennesker som tenker på penger. Har jeg hørt og skjønt. Med tanke på jeg har nå vært i begge rollene denne siden av året.

Jeg har tatt mer nå hensyn til meg selv, jeg har tatt helt andre valg enn å bli presset til å være MER for samfunnet, KRAV om at DU MÅ være MER. Hele tiden. Og ALT SKAL GÅ JÆVLIG FORT, som igjen en sier på godt norsk.

Her i Norge er vi heldig, vi går ikke så fort som dem gjør i USA, Kina, India eller mange andre land i resten av verden.
I USA er det helt sykt. Det å bli saksøkt om en ikke får kaffen sin fort nok. Jezzez sier jeg bare. Her i Norge rekker en nesten å dele livshistorier før en får servert ting. Så jeg kjenner meg tryggere her i Norge gitt. Tror ikke jeg kan bli bedre beskyttet en annen plass. 

Jeg har bestemt meg uansett så bor jeg her nå. Jeg flytter ikke enda. Selvom jeg er ikke fornøyd med skolevalg da. Men det kan være Steinerskolen her forandrer seg magiskvis i løpet av dette året. Hvis ikke så tror jeg kjører til annen Steinerskolen enn det som er her i nærheten. Om alt er slik som det skal være.


Men vi får se, den tid den greie. Heldigvis er første året i barnehagen. Barnehagen er helt nydelig. Den er bare helt fantastisk. Alle som jobber der er enestående hele gjengen.
Uerstattelig kan en kalle dem hele gjengen.


Forresten jeg added igjen til å med “herr Gentleman” som jeg pratet om tidligere. Vi får se hvem av oss som sletter hverandre denne gangen da.. ;p Men jeg har ingen planer om å gjøre det mer.
var jo engelen som ble sendt meg for jeg skulle klare å rømme i 2011. Han sa det jo selv, brukte ikke ordet engel da. Men uansett det tok meg bare litt tid å skjønne det selv. Så ble jeg da “hekta” som jeg likte så godt å si den gang, da jeg kastet ansvar vekk i fra meg selv.

Jeg har vist mye på hjerte i kveld. Plutselig så ramlet en propp av nok engang, og masse ord blir tastet ned med fingrene, så håper jeg at du synes det er like hyggelig som meg at jeg har begynt igjen å skrive… :-))

Jeg har latt følelsene komme og gå siste tiden, det er beste gaven jeg har gitt meg selv. Ikke dømt meg for noen av følelsene mine, bare latt dem være slik som dem er ment for å være.

Det å kunne gi seg selv lov til å bare være, selvom det er på avstand. Og ingen andre enn meg selv som ser. Jeg sier ikke at jeg klarer helt å være meg selv totalt rundt mennesker hele tiden.

På en måte er jeg det, men samtidig viser jeg ikke alle sidene mine til alle. Og det er jo så, vi er alle slike på denne måten.

Uansett hvor var jeg hen nå? Alt begynner med en selv, ja..

Det å ha fokus på seg selv er en skikkelig vond prosess for alle, min startet da i 2010 og enda faktisk.
Det er å gi seg selv kjærlighet og tillit til å være god nok som en er. At en er elsket og fortjener det beste som er. At en viser sin sårbarhet uten å leke med andre sine følelser. Bare være tro mot seg selv og sine folk. Akseptere seg selv for det en er.


Altså en kan ikke kontrollere andre enn seg selv, jeg tenker jeg har ønske om å leve med Kjærlighet, enn tvil. Tvil har ikke tatt meg noen plass. Frykt har aldri vært min greie heldigvis. Altså jeg har fått angst og panikk, som sagt jeg skriver engang om hvordan det er å leve med PTSD, jeg driver og jobber med blogginnlegg i hodet. Men ikke enda.

Men jeg har alltid vært en tviler da, jeg har tvilt mye i mitt liv. Tvilt mye på meg selv…

Tvile på seg selv er ikke noe godt og hvert fall ikke nå i disse gå i fra 3D til 5D tider der en mister til å med hukommelsen, og føler seg virkelig alien.

Men jeg har bestemt meg, jeg ønsker virkelig å holde hjerte mitt åpent, har tro på godhet og Kjærlighet. Jeg har ønske om å tro det finnes mye godt der ute. At så lenge jeg føler kjærlighet i mitt hjerte uten noe agenda i fra min side, så er det nettopp dette jeg vil møte! Jeg trenger ikke å frykte eller tvile på sårbarheten min.

Alt begynner med en selv, når vi kvinner og menn forstår at hjerte vårt er ment for å bli knust for å kunne åpnes. Så vil vi også forstå at sårbarhet og tårer er ikke våres fiender. Det er rett og slett “Gate opener”, til nettopp å være genuint ekte.

Betyr ikke at en er perfekt menneske, da har du kanskje mistforstått litt. Det er nettopp det en ikke er.

Vi er Alle uperfekt mennesker. Vi er så opptatt av å se opp til andre og se på dem som helt perfekt noen ganger og drømme oss bort om hvordan dem er. Og vil kopiere så mye av dem. Men så glemmer vi ut at vi er alle mennesker.
Det finnes ingen Perfekt menneske her på denne jorden. Vi gjør alle så godt vi kan med det instinkt vi har i oss. Her skriver jeg nok om “normale” forhold og ikke så ekstrem greier. Er du kronisk asshole og vet det selv, søk hjelp for all del!

Vi hadde ikke lært en dritt om vi alle hadde vært perfekt. Da hadde vi vært Shiny Robots for å si det så.

Tenk at vi trenger influencere til å fortelle mennesker det er ok å være menneske og være sårbar. Jeg kan vel riste litt oppgitt på hodet, men samtidig godt at vi har kommet langt, men jeezez. Dette burde ha vært selvfølge. I andre land er det Styrke i å vise sin Sårbarhet! Tenk det!

Men ja jeg har møtt mye rart og motgang her i Norge pga min sårbarhet. Det har blitt virkelig brukt mot meg i barnefordelingssak til å med her i Norge. Men ja jeg skal som sagt ikke skrive noe mer om det foreløpig, og det KUN pga hensyn til mine mindreårige barn som sagt tidligere! Og ikke noe annet!

Hvor var jeg egentlig hen? Men ja nå er det greie med å få Menn inn på banen. Jeg ELSKER DENNE TRENDEN NÅ by the way! WEEEEE SIER JEG BARE! 

HEIA MENN!!!! Jeg Elsker rett og slett dette at nå skal det fram med menn også har følelser og dem også trenger noen til å snakke med om sine følelser.

Selvom det føles rart og flaut og blabla, men altså at menn også skal vise fram sin sårbarhet og det er STYRKE! Så HEIA MENN! Jeg er meget stolt av dere STÅR Fram og tar opp en viktig kamp!

Det er faktisk ikke så at det er kvinne ting å føle. Vi har alle følelser.

Så det er egentlig deilig å se hvor mye godt som driver og kommer fram i fokus nå for tiden. 

Jeg kjenner allerede at det begynner å bli deilig å få Mercury på plass igjen. Selvom ja jeg føler sterkt på meg at vi trenger virkelig å komme oss ut av struts leken vi driver og leker nå. Vi trenger å være litt mer forbredt på katastrofe eller ett eller annet.

Jeg driver så smått og forbereder meg uten at jeg gjør det helt bevist selv merker jeg. Jeg har fått forskjellige bilder av mennesker jeg kommer til å treffe. Og det er ikke pga alt er slik som det er nå.

Jeg kjenner at eneste riktig jeg kan gjøre nå er å stå i min sannhet. Å stå i min sårbarhet. Enn å lukke hjerte mitt. Selvom jeg har hatt kjempe god grunn til å gjøre det.

Jeg har jo brettet ut 20% av livet mitt til nå og det har jo ikke akkurat vært glansbildet så…

Men ja, alt begynner med en selv. Så får en enten gjøre det vanskelig for seg selv og ha masse tvil og lav frekvens shit greie. Eller rett og slett begynne med å løfte seg selv opp igjen etter alt en har vært gjennom siste 2 ukene.

Det har jo ikke akkurat vært så oppløftende energi rundt for å si det mildt. Men det har vært tøft år siste 2 ukene gitt. Det føltes hvert fall som evighet.


Jeg kjenner jeg har vært rørt å sett så mange nydelig par på min FB. Det er så mye kjærlighet i mange av de parene.

Kjærlighet altså, jeg tenker uansett hva som skjer framover, så tenker jeg at jeg lar hjerte mitt være åpent.

Meditere mye på hjertechakra og la den være åpen. Så tar jeg noen steg tilbake tenker jeg. Og lar det som er ment for meg komme til meg.

Jeg tenker nå har jeg gjort så mye rart opp gjennom denne tiden nå. Jeg kjenner det gjør godt å kjenne seg mer selvsikker i sitt gode skinn.

Det er egentlig godt å bli eldre, en blir mer imunn mot hva andre måtte tenke og si om en. En gir bare mer og mer faen. Altså for å være helt ærlig så har jeg brydd meg i bølger, altså noen ganger har jeg brydd meg og noen ganger ikke. Men nå kjenner jeg orker ikke å bry meg i hele tatt.

Det er bare slik jeg er. Dette er min greie. Dette er meg. Da er det jo egentlig fint da å være kjendis eller influencer gitt. Da er en ressurs til å med. Tenk det!

Jeg har egentlig tatt fram og tatt bort at jeg er singel på profilen, det var min passiv aggressiv greie som jeg snakket om. Jeg kjenner jeg har ingen behov for å vise fram på profilen min at jeg er singel. Liker jeg deg så vet du det. Jeg gir ingen miks signaler. Jeg er veldig tydelig på hvem jeg liker og hvem jeg ønsker å ha nærhet med.

Så jeg har bestemt meg å ikke ha det framme på profilen. Men noe annet når jeg er i forhold da så klart. Da er det jo koselig å vise at en har kjærest eller noe så. Men ikke nå uff grøsser gitt.

Det er ikke det jeg søker nå, en ny mann. Det var ikke kontakt annonse jeg la ut sist gang. Selvom det kan kanskje oppfattes som det. Det var bare en side av meg jeg ønsket å skrive om. Det var bare en bitte liten brøkdel av meg. Som igjen ikke betyr noe i store sammenheng.


Ja alt begynner med en selv. Da har jeg valget da om å la hjerte mitt være lukket og være i tvil om alt mulig rart. Eller bare la hjerte være åpent, selvom det betyr at den kan bli knust igjen.

Men den har da vært knust før, og jeg sitter nå her i dag. Så jeg er ikke feig heller, jeg er sterk kvinne. Sterke mennesker lar seg føle tenker jeg. Selvom det gjør vondt å føle noen ganger. 

En trenger også å huske alt som gjør godt å føle, alle de følelsene en da gir seg selv lov til å føle når en åpner opp sitt hjerte og gir seg selv lov til å være sårbar. Gi seg selv lov til å være åpen og mottagelig til å ta imot godt og glede og dele det og gjøre følelsen enda større sammen med andre.

Jeg tenker om min smil og mitt gode hjerte kan glede deg og gjør din dag litt bedre. Så da har jeg gjort noe som kan igjen glede meg. Slik at jeg føler jeg gjør noe godt og bidrar med noe her i denne verden.

Vi trenger flere mennesker der ute som viser godhet. Viser sin sårbarhet. Viser at det finnes gode mennesker en kan ha tillitt til. Viser at ærlighet finnes. Lojale mennesker finnes. Mennesker vil elske deg uten agenda. Det finnes folk der som vil beskytte deg, ta vare på deg på en helt annen måte enn det du har noen gang opplevd!

Jeg tenker jeg begynner med å fokusere på meg selv enda mer framover og ha hjerte mitt åpent med akkurat det jeg skrev ovenfor. Så får den rette mannen finne sin vei til meg, om han føler seg den rette for meg så går han seg ikke bort tenker jeg. Så sant han ikke feiger ut enda mer.. Men det får bli hans karma, tenker jeg.

Jeg tenker hvis en mann virkelig vil ha deg i sitt liv, så gir han ikke deg opp så lett. Han kan finne millioner av grunner til å ønske om å være i nærheten av deg.
Det samme gjelder så klart for kvinner.

Men menn altså, jeg har hatt mange guttevenner opp gjennom livet. Dere menn er virkelig gode. Når så klart dere først får det i hodet at det kommer aldri til å skje noe mellom oss. Og den furtingen går bort og vi går tilbake til “søskenforhold” i fra min side da. Men dere menn synes jo jeg er jo fin å ha rundt. Så dere aksepterer ufrivillig å være lillebror eller storebror.. Men ja jeg har også møtt da mange som har følt nettopp det. Sjelsmøte uten at det trenger å være seksuelt.

Dere menn er virkelig herlig skapninger. Det er utrolig hvor mye dere gjør for kvinner. Spesielt andre sine kvinner så klart og helst de single. Vi single får ekstra service overalt. Det er jo koselig det da. Det trengs med litt ekstra hyggelig tone når en ellers ikke har noen voksne å prate med hjemme. 

Det er egentlig rart hvordan single folk finner hverandre. Jeg føler jeg har fått sånn radar, men det har vært til nå nesten bare nooope.. så men ja for all del. Det må da være lov å synes noe er pent uten at en trenger å ha det i buksen.

Desperat er jeg ikke selvom jeg følte meg ganske så horny en liten periode.
Men jeg har da to hender og jeg har hatt de beste elskelovene med meg selv nå siste 7 måneder. Så jeg har det egentlig helt greit med snipp og snapp, altså mine hender heter har eget navn. haha

Om du har overlevd til nå mens Mercury har vært på bærtur, klapp deg selv på skulderen. Det er heftig tid nå. Men det er viktig å ha fokus på seg selv framover.
Fokus på å være i kjærlighet. Vi er ikke hverandre sin eiendom. Vi har ikke rett på hverandre. Vi kan elske hverandre og hjelpe hverandre å vokse. Men ingen av oss har vel noe eiendomsrett på hverandre.

Ikke er vi heller noen av oss bedre enn noen andre. Så sant du ikke er narcissist eller er kronisk asshole, da har du havnet i helt feil blogg.

Deilige deg, tenk gode tanker. Lag deg gode dager, og gå etter ting du ønsker å ha i ditt liv. Og For All Del Vær i Kjærlighet.

Lag deg selv deilige dager du vakre sjel.

Til neste gang kjære deg

-Hva ønsker du deg?
-Hva trenger du?
-Hva vil du fokusere på?
-Hva tenker du er best for deg akkurat nå?

-Hva venter du på?


Husk Takknemlighet er Nøkkelen til Alt. Vær takknemlig for alt, hverdag som går..