Når livet føles tungt og tøft, en lurer hva som er mening med alt som er.. Hvert fall jeg trenger å være i nærheten av vann når jeg har slike tunge stunder. Når jeg kjenner det er litt tungt å være sterk alene. Vannet har alltid så mye godt å fortelle meg. Om det er bare stillhet noen ganger den vil fortelle meg, så gjør det alltid noe med sjelen min. Jeg kjenner jeg blir renset rett og slett.
Det å ha noe der som kan påminne en på hvor magisk en egentlig er, når en selv har glemt det litt. Det er gullverdt, selvom det er kun i fra naturen.
Etter en tid og diverse tårer og nok engang bønn om å tegn. Så tuslet jeg tilbake til bilen. For så treffe på en herlig Perser familie, som bare ble til vi pratet. Gode gamle Mor hadde så mye på hjerte å fortelle, hun ble så glad for å treffe en Perser, hun mente bare det å treffe meg har vært beste dem har gjort med hele Norges besøket nå hittil gitt. Det gjorde godt for hennes hjerte og mitt hjerte at vi traff hverandre det er nå sikkert. Jeg gråt til å med noen glad tårer.
Jeg elsker eldre mennesker. Dem er så kloke og gode. Dem sier ting som det er. Ingenting annet enn ærlighet. Det er så deilig å bare kunne snakke med mennesker å si ting som det er. Uten å være redd for avvsining eller noe annet. Så tusen tusen takk gode mor og dere andre for veien vår krysset hverandre akkurat i dag. Det gjorde virkelig godt å treffe noen med sjel og hjerte i dag og få noen gode klemmer fra gamle mor. Jeg har virkelig trengt gode klemmer siste uken.