Sårbarhet

Før ble jeg fortalt at sårbarhet var ikke bra, en stund trodde jeg at jeg var meget svak for jeg var så sårbar. Men nå etter så mye rart man opplever og for hver vondt og godt man går gjennom. Da man blir mildere og mildere, det er NÅ jeg skjønner å være sårbar er en gave. Å bli mildere i hjerte for hvert ting som skjer er en gave. Det er en STYRKE! Det er ingenting svakt med å være mild og sårbar.
Jeg har også skjønt at i verden er det ying og yang med alt. Er det godt så finnes det også ont. Noen blir bare mer bitter av det dem opplever. Og noen blir mildere. Jeg er takknemlig for jeg blir mild. For jeg hadde ikke taklet i hele tatt å være bitter og mye sinte.

Føle seg velsignet for alt man har opplevd. Å gi slipp på dagen igår og dagen imorgen. Fokusere på nå tiden og slutte skylde på alle og enhver person som kommer din vei. Heller vokse på de tingene man opplever på godt og vondt. Det er det som gjør en sterk. Å reise seg når man faller. Å falle er bare endel av livet. Det å reise seg opp, det er den som må feires. Det er det man skal være stolt av, at man har klart å reise seg.

Det er faktisk veldig godt å treffe på forskjellige mennesker i denne verden. Og godt å hjelpe hverandre å komme oss fram og videre her i livet. Når vi glemmer det selv hvor unik og flott vi er. Så er det godt å ha gode mennesker der ute som minner en på akkurat det. 

Livet er en gave, det skjer mirkaler hele tiden rundt en.  Å følge sitt eget hjerte og ikke gå der man blir fortalt. Man vil klare lettere å finne balanse i seg selv. Når man løsriver seg fra ting som gjør en ulykkelige. Dermed lettere å være takknemlig, og se de små store mirakelene når man har glede i seg selv. Glede i det man holder på med. Selvom man gjør mye rart når man er i ubalanse. Så skal man ikke ta det så veldig tungt. Og bare skjønne at det er menneskelig og normalt. Å føle man er på rett sti. Det er alfa og omega for å trives og finne balansen her i livet. Og så klart, å vite at det er noen der som bryr seg om akkurat DEG. Det er balsam for sjelen det.

Jeg har nok engang blitt forelsket i livet. Så takk for du har vært endel av reisen min og fått meg til å bli den jeg. Og ikke minst takk for alle de flotte menneskene som har kommet min vei. Takk til de få som ikke har vært så grei. Det er nettopp pga dere jeg har skjønt hvordan jeg ikke skal vær. Og ikke minst er ekstra takknemlig for de gode menneskene som er.

«Kjærlighet til dere alle»