– og hvorfor jeg ikke skal ha et lite vindu på badet mitt i skogen
– og hvorfor jeg ikke skal ha et lite vindu på badet mitt i skogen
En av de største livsvisdommene jeg har lært denne måneden, er denne:
Slutt å si “hvis jeg hadde bodd her” for du gjør ikke det.
Folk kommer inn i hjemmet ditt i fem minutter og tror de vet alt. Alt om huset, økonomien, hvordan det bør se ut, og hva du “egentlig burde tenke på.” Spesielt gjelder dette noen menn i håndverkerbransjen. De tar med seg verktøykassa og egoet sitt og antar at de har fasiten, på andres liv.
En rørlegger kom på befaring. Han skulle gi prisforslag, men endte med å bruke tiden på å prøve å overbevise meg om at jeg burde ha et lite vindu på badet. Et mindre et. For “det er mer vanlig.” Han ble fornærmet da jeg ikke nikket og smilte.
Men hvorfor skal jeg ha et lite vindu når badet mitt vender ut mot skogen? Det er ingen gjengangere der. Bare trær, rådyr, årstidene som går. Sommeren er gylden og varm. Vinteren er dyp og stille. Det er ingen som går forbi, og om noen gjør det, er det som oftest firbeint. Hvorfor i all verden skal jeg stenge verden ute?
Jeg bor her.
Ikke du.
Jeg kjenner huset. Kjenner lyset som treffer veggen klokken sju. Kjenner fargene på himmelen klokken elleve. Jeg vet hvor vinden hviler. Jeg vet hvor barna mine har ledd. Hvor tårene har falt. Hvor håp har vokst.
Det er lett å mene mye når man bare er på besøk.
Men du er ikke ekspert i andres liv.
Du vet ikke hva det vil si å våkne her, puste her, drømme her.
Og kanskje handler ikke rådene dine om meg i det hele tatt. Kanskje handler det om deg. Om din frykt. Din uro. Din trang til å være viktig, nyttig. Kanskje handler det om en gammel idé om at kvinner trenger hjelp, selv når de ikke ber om det.
Jeg sier ikke at råd er feil. Jeg sier bare:
Ikke tro at du vet best, bare fordi du har en drill i hånda og et tilbud på leppene.
Spør heller hva som betyr noe. Hva jeg drømmer om. Hvilken følelse jeg vil ha. Hva jeg vil skape.
For når jeg bygger, bygger jeg ikke bare et bad. Jeg bygger liv. Jeg bygger trygghet. Jeg bygger en ny fremtid, for meg og datteren min.
Så neste gang du tenker: “Hvis jeg hadde bodd her …”
Husk at du ikke gjør det.
Og kanskje du lærer noe nytt, hvis du tør å lytte isteden.