Jeg vil ikke ta med meg siste tiden hendelser, jeg vil reise opp vibrasjonen min jeg. Jeg tenker alt en har fokus på alt forsterker seg! Tenker en på smerte så smerter blir bare mer og mer av! Jeg tenker en bør høre på kroppen sin sier og prøver å fortelle deg om din trivsel en plass!
Jeg kan snakke bare for min del, hva enn du gjør, hva enn du velger, hva en du fokuserer på det vokser! Ikke sant?
I dag ønsker jeg å fokusere på gode naboer! Naboer som er gull vert å ha.
Jeg savner Dagfinn, jeg savner limet vårt i dette nabolaget! Etter hans bortgang så skjønte jeg det var ingenting her for meg å gjøre lenger!
Du vet jeg har verdens beste nærmeste nabo, Dagfinn var nr 2, min verdens beste er en liten familie på 4 som er fra Polen.
Dagfinn var Norsk pensjonert mekaniker, som kjørte Rally, og elsket sin sportsbil som var verdt 1 million kroner, han var god gammel, hadde spart godt til å leve lykkelig resten av hans pensjonstid, han døde brått desember 2022, før han ble 70 år. Det kom så uventet. Jeg fikk det ikke med meg engang.
Dagfinn var helten min her, uten Dagfinn som dro meg opp fra grøfta her og der i nabolaget, om vinterstid, så aner ikke hvordan jeg skulle ha klart meg her da. Han var verdens snilleste mann. Ingen kan ta overta han sine sko, han var Norsk. Det ga meg håp du vet, en eldre kar som respektere deg og var der når du trengte hjelp med dine maskineri i tillegg.
Han hadde magi i en og hvert finger, til å med fra bil til gressklipper elsket å bli tatt vare på av han. Han var virkelig en stor herlig eldre kar, jeg adopterte han som far. Det gikk virkelig inn på meg han brått ble revet bort. Også fikk jeg det ikke med meg før helt på slutten.
Jeg ikke engang fikk vite at han var dø før 2-3 måneder senere, jeg vet ikke med deg, men når du bor slik som jeg bor her i skogen, så bor du ganske skjermet. Jeg har virkelig trengt det. Men nå er jeg klar, klar til å få med meg hva som skjer rundt meg og rundt verden. Min tid som sølibat og solidaritet er over.
Det har gått sine år nå da.
Uansett nok om meg for denne gangen, du vet jeg er kvinne, jeg må fortelle tusen ting før jeg kommer til poenget noen ganger.
Jeg ser fram til våren asså, kunne åpne vinduer igjen og få luftet ut, selv med skog rundt meg så trenger jeg frisk luft. Livet er jo spennende, mange som har spurt hvor drar veien hen, jeg er takknemlig at jeg har ikke delt så mye rundt, jeg tenker, jeg ønsker å si det ansikt til ansikt når det føles riktig, enn jeg skal fortelle til alle.
Det så mange som har blitt totalt overrasket, for dem hadde trodd noen helt annet og det er morsomt å se og høre på tilbakemeldingene jeg har fått og jeg er så takknemlig i hjerte at så mange som synes det er smart og lurt ting av meg. Vi får nå se, plan er noe en har hvordan det går på veien er ikke opp til meg.
Planer funker slik som det skal, men nok om meg igjen som sagt, gode nærmeste naboer, mine fantastiske Polske naboer, mor og far og to små barn, det å ha ryggen til hverandre og se etter hverandre på godt uten at noe annet enn, jeg har ryggen din og du har min i nabo ting. Så da vet vi at vi overlever her i skogen, og dem er min aller nærmeste nabo. Det er godt å ha slike nærmeste nabo, tusen tusen takk for alle gangene du har reddet meg så jeg kan rekke til avtaler og skolen når bilen min ikke har ønsket å starte!
Du vet jeg er selvstending dame, helt til det kommer til bilen og åpne alt for harde flasker og glass.
Også så klart har vi jo alltid Hilmar som er god nabo, litt borte i gata, også resten av naboene her, jeg har egentlig godt forhold til mange naboer her, men det er jo spredt så det tar jo tid å gå fra 1 -30 en av side hovedveien her!
Men alt I alt så har vi aller fleste ryggen til hverandre, spesielt i vinterstid, vi har en så fin felles forståelse av veien vår og tilstandene det er om vinteren noen ganger, og hjelper hverandre når det er nød. Dagfinn du vet når han var her så var dette så mye mer tydelig, han var limet vårt, han som roet ned testosteron når det gikk for hardt for seg. Men nå er det nesten som ville vesten, også må en som liten kvinne hoppe nesten for å bli sett inni mellom hvem som er tøffeste på veien her.
Mistforstå meg rett, jeg trenger ikke hoppe har jeg lært i senere tid. Jeg kan bruke munnen og prate også for å bli sett og hørt om dem ikke ønsker å høre, så hører dem det likevel. Jeg har vist min plass her. Dem vet hvor jeg står. Selvom jeg er søt og grei, så har jeg tydelig grenser.
Men vinteren har vi fra bunn til topp av veiene her har vi alle hverandre sin rygg, vi er der og støtter og hjelper til, det har alltid vært så, selvom vibrasjonen har vært skikkelig merkelig senere tid. Så ønsker jeg som sagt å fokusere på det gode, jeg bryter meg fri fra den lave frekvensen jeg har lat meg bli svømt i.
Jeg velger løsninger, jeg velger healing, jeg velger å se det positivet, jeg nekter ikke det som er, jeg er ikke blind!
Så det er sagt, men hva jeg ønsker å sette fokus på, å behandle det som ikke funker helt optimalt med kjærlighet, kindness og pleie. Enn å prøve å tvinge fram resultat, eller hate det i verste fall. Istedenfor å kalle det for stygge ting som feks “denne teite delen av kroppen” som måtte stakkars ikke funke.
Har du tenkt egentlig på hvor mye rart vi sier til kroppen vår, når den ikke fungerer helt optimalt?
Når jeg ble bevist på det, jeg gråt så mye og beklaget min kropp så mye, det å tilgi seg selv for alle de rare stygge tingene en har sagt til sin egen kropp, er helt ny oppvåkning i det.
Å ha mitt fylle fokus på det som funker, får det meg i mye bedre tilstand og form! Det som gjør at jeg fungerer mye bedre og mer motivert! Disiplin uten motivasjon føles påtvunget til å bare gjøre det først forså komme til denne motivasjon tilstanden, det er muskel jeg trenge å trene mer på i senere årene.
Den har blitt dabbet av i forskjellige steder, eldre jeg har blitt gitt, jeg spiser kakestykket, jeg kjøper meg sjokoladen når jeg måtte ha lyst på det.
Men livsgleden, det som setter flamme i hjerte mitt, det er det jeg ønsker å sette i gang igjen, til å med sjelen vår fryser her i Norge, flammen i hjerte vårt bare tenker på å overleve om vinteren, ikke annet stakkars.
Så hva ønsker du å fokusere på? Gode ting til å tiltrekke deg det du ønsker mer av eller hva? Jeg vet hvert fall hva jeg har lyst til! <3
Du deilige gode menneske, lag deg deilig dag. Jeg gleder meg og ser fram til å våren jeg. I mellom tiden, så lukter jeg våren i luften faktisk også. Så mye godt det skal skj. Så mye klarhet. Uansett av balanse, det som måtte skje og det som måtte skje uventet. Det er godt å kjenne at en lever. Ikke sant?
Om det er ikke opp eller ned, så kan det jo bare bety flat og i følge legen, flat står for å være dø, hvem øsnker å leve, dø levende?
Med andre ord om det er ikke for alle de opp og ned i livet vårt, så hadde alt vært bare så lite givende at en følte seg helt dø innvending likevel.
Takk for du leste så langt. Velsignet dag til deg.
Nei jeg tror ikke på noe menneskelaget religion, vær så snill respekter meg slik som jeg respekterer ditt valg av å velge.
Azadeh Aslanzadeh Azari