Egentlig begynte jeg først å tenke, setninger som begynte med, hva hjelper det ??
Men setninger som begynner slikt, dem ender ikke godt. Dem ender opp at en bare setter i gang flere tanker, også fortsette det bare videre.
Men stoppe opp litt, og bare se på seg seg selv som menneske i prosess. At en trenger det en trenger der og da for å bli det en er ment å være.
Det å gi seg selv rett og slett lov til ikke å være perfekt. Men heller likevel ha disiplin. Men selvom disse disiplinene mine har blitt tynnet ut etter hvert traume.. sammen med nervene mine …
Men ja jeg har endel på hjerte så mye egentlig på hjerte disse 5 årene som har gått, men jeg har valgt å holde det i hjerte mitt. For jeg har lært å være min egen bestevenn.
Lært at ingen har min rygg først og fremst slik som jeg har for meg selv!
Så velsignet at jeg kan også med hånda på hjerte si, familien både sjel og blods, og så klart gode venner. Dem er gull verd! Venner som ble også til familie om en er heldig og er velsignet med slikt støtte…
Så da har en mer enn hva materielle goder kan gjøre for meg.
Selvom det er mye behageligere å sitte og ikke være redd for sin framtid økonomisk.
Hvem som helst kan gå under, når det kommer til dårlig økonomi. Hvert fall menn flest, ser på det stakkars som det er eneste dem er laget til.
Lage penger ….
Jeg er så takknemlig at det har alltid ordnet seg for meg alltid, selvom ting har tatt sin tid. Så har det likevel ordnet seg til slutt. Jeg kunne ha spart meg for så mye hodebry. Om jeg bare kunne hatt tillit, når ting har vært på sitt verste…
Det å innrømme for seg selv, at en her for å leve livet. Ikke for å spille ett spill foran andre, for så være noe annet for seg selv!
Altså hva er vitsen egentlig, være så velsignet med melde seg på, eller bli meldt på for å komme tilbake til denne Jorden nå i denne runden. Der spillet forandrer seg!
Om en skal bare spille ett spill foran andre, og ALDRI være ærlig med seg selv.
Hva tar en med seg videre? Altså jeg tenker, da har en misforstått hele dette “Komme tilbake til Jorden Spillet”
Men likevel huske at en er i en menneskekropp med alt som følger med. En er alltid i prosess. Det er ikke gjennom meditasjon og ro og vekke fra mennesker en lærer alt. Det er faktisk i samspill, det er når en opplever ting.
Så derfor tenker jeg, er det å være hard mot seg selv, når en spør.
“hva er vitsen å be og manifestere, for så ikke vet engang selv hvordan bruke det når ting dukker opp!”
Altså en kan ikke sitte i en øde øy, aldri ta en sjans når ting dukker opp for å kunne hjelpe deg videre i din prosess.
Er du med bro?
For jeg orker ikke å si alt jeg sa nå om igjen … 😉
Men ja, det er godt å kjenne at en lever, det er godt å kjenne at en puster. Jeg tenker jeg er velsignet slik som det er. Selvom jeg ønsker at det skal bli bedre.
Samtidig gjennom alt jeg har vært gjennom, jeg er nok ganske så hard mot meg selv, med tanke på alt jeg har opplevd. Men likevel er jeg her, jeg står!
Det å ha troen på seg selv mer, det vet jeg det dukker fort opp når jeg gjør det jeg gjør.
Men gid så mye tvil jeg har i meg… Men jeg har lest at det er vist slik det skal være..
så jeg tar det heller i hjerte mitt. Tenker at vi mennesker har det bedre egentlig, når vi slutter med å være alt for hard mot oss selv, verbalt og med kroppen vår.
Men slik er vi, vi tar ofte for gitt det vi har hele tiden tilgang til ..
Til neste gang vakre deg
<3 Takknemligheten er nøkkelen til Alt <3