2019 Har følt som lengste 100 år. Men samtidig gått så jævla fort. Og det like greit. Det er nesten så jeg gleder meg til det er over for godt. 2019 er ett år jeg helst ikke vil huske så mye av.

Jeg ønsker å bare ta med de gode minnene jeg har skapt med mine nærmeste og aller mest med Adelina.

Det jeg lærte sist som jeg har virkelig benyttet meg godt av denne kullen er at, dem vokser så fort de barna. Så jeg har virkelig nyta hvert øyeblikk sammen med henne.

Slukt til meg hvert eneste minne. Hvert eneste klem har blitt satt pris på. Hun har virkelig fått kjenne på Kjærlighet og trygghet.

Litt vel kanskje mer enn hva som er sunt kanskje, men jeg tenker Kjærlighet er aldri bortkastet. Selvom dem glemmer eller aldri tenker over Kjærlighet som gis uten baktanke rundt.

Jaja Lucifer var nå en engel engang han også sier jeg bare nok engang. Jeg skjønner mer og mer om den greia. Ikke at jeg har lest bibelen eller hvor Lucifer kommer i fra.

Men jeg skjønner tegningen, jeg skjønner hva det handler om. Det handler rett og slett om vi mennesker ikke blir med møtt godhet, selvom vi gir så kan vi også forvandles og bli til troll..

Men en trenger å ha det i seg. For å gå den veien. Jeg har det nok ikke i meg. Men jeg kjenner jeg tåler mindre og mindre dritt.

Jo mer isolert jeg har blitt, jo mer skjønner jeg at jeg ikke vet noe som helst.

Alt dette samspill mellom mennesker, alt det kravet om hvor mye vi egentlig trenger å gi av oss selv for å fortjene en viss plass i samfunnet.

Bullshit rett og slett. Bullshit at vi har blitt lært opp til å tro at vi ikke fortjener stort. Bullshit at vi skal fortsette å jobbe og tjene penger for å bruke det på å ta “perfekte bilder” for å legge ut på Instagram.

Det jeg har lært faktisk i livet, det verken rom/tid/ønske om å ta bildet av de perfekte momentene en har i livet.

Ja jeg har tatt likevel #moments bilder av meg selv. Men det er ikke mange i forholde til alle de momentene jeg har hatt.

En trist sjel i en glad sinn er jeg vist.

Men jeg tenker, tenk om det gikk an å bli elsket like høyt som en elsker selv.

Finnes du? Du som ønsker å ha meg her.. du som blir redd av å tenke jeg kan bare bli borte en dag..

Er det ikke så vi alle ønsker fra tid til annen å vite slike ting.. Eller trenger jeg å våkne for godt og lukte på sterke kaffen..

 - 
Arabic
 - 
ar
Bengali
 - 
bn
German
 - 
de
English
 - 
en
French
 - 
fr
Hindi
 - 
hi
Indonesian
 - 
id
Portuguese
 - 
pt
Russian
 - 
ru
Spanish
 - 
es