Nå blottlegger jeg sjelen min her på bloggen nok engang, det er faktisk en stund siden nå. Jeg har trengt å herdet meg, samtidig ta vare på mine nærmeste forhold. Det er jo pga mine nærmeste jeg står her nå i dag med ryggen rett opp og kan være stolt og ydmyk samtidig av meg selv.
Men nå har jeg virkelig fått nok, jeg ønsker ikke å bytte navn igjen til Anette Seland for å få meg jobb. Jeg skiftet navn da jeg var 18 år, kun for å få meg jobb. Merkelig nok alt ordnet seg da jeg het Anette Seland.
Hvor enn jeg var, da var jeg Anette. Anette med norsk navn. Jeg fikk til å med jobb samme plassen som jeg hadde søkt tidligere som meg selv. Sjefen innrømte selv at han orket ikke engang å se på søknaden min. For han klarte ikke engang å lese Azadeh.
Tenk på det?? Azadeh betyr Frihet! Tenk at mitt store sterke navn, skal skape problemer for meg til å kunne å få meg jobb. Det hjelper ikke å ha fått A Veiledning og Coach i fra OsloMet engang.
Jeg har mangt ganger gått ned på kne og lurt på hva som er feil med meg. Siden jeg ikke engang får mulighet til å komme på intervju.
Jeg har følt meg så lite verdt og lite ønsket. Jeg vet jeg har MYE godt i meg. Jeg vet jeg er god menneske. Jeg vet jeg har stort hjerte og jeg vet jeg gjør så godt jeg kan hver dag!
Eneste jeg vil er å klare meg selv, eneste jeg vil er å jobbe og føle meg til nytte.
Jeg gråter nå, og kjenner meg veldig sårbar. Jeg takker Latifa Anda for videoen hun la ut. Det ga meg rett og slett mot til å kunne skrive dette.
Jeg trenger hjelp og jeg aner ikke hvordan jeg skal få den hjelpen. Jeg ba NAV om hjelp og dem kunne ikke hjelpe meg annet enn å sende meg til Fretex sammen med mennesker som har ramlet helt ut av systemet.
Altså HELT HELT ut av systemet. Der satt det en stakkars veileder som ville jeg skulle bruke henne som søppelkasse. Jeg grøsset bare når hun sa det.
Her er jeg Coach, Veileder og Healer og har haug av livserfaring. Forså bli sendt til Fretex for å kunne få 300 kr pr gang, i 3-6 måneder for å skrive en CV og jobbsøknad. Unnskyld meg hvor tilbakeståen tror NAV at mennesker egentlig er?
Jeg flytter til utlandet om så, bare jeg får meg en jobb! Jeg kjenner jeg har fått nok! Jeg gråter her og er virkelig lei meg. Dette er ikke lett for meg å skrive. Men nå har mine nærmeste hjulpet meg økonomisk i 7 måneder.
Jeg kan ikke leve slikt. I alle mine voksne år har jeg klart meg helt selv, for så nå i alder av 40 år så skal familien og nærmeste hjelpe meg. Det er ikke slik jeg ønsker å ha det.
I kveld har jeg lagt til flere på min private FB side. Ikke for å tigge om jobb. Men jeg takker virkelig ydmykt at dere der ute som ser det jeg har i meg enn hva jeg har fått inntrykk av for hvert avslag jeg har fått..
Jeg ønsker meg rett og slett en jobb der jeg kan føle jeg gjør noe riktig enn å jage etter penger. Jeg ønsker bare å være ærlig og oppriktig menneske med godt hjerte. Jeg ønsker å være med å bidra med noe godt til denne Verden. Jeg ønsker å skape en bedre verden.
Jeg ønsker å bruke min stemme som kvinne å skape mer frihet i blant kvinner. Som Norsk Perser føler jeg har mye å bidra med. Pluss med min livserfaring og alt jeg har klart å overkomme. Jeg har mye godt å komme med.
Jeg ønsker i tillegg å legge i fra meg grønne fotprint. Jeg ønsker å rydde opp i rotet vårt. Jeg ønsker Vår Verden skal skinne igjen. Vi skal sammen få til å verden til å ville ha oss videre med i denne reisen.
Jeg ønsker å være i Kjærlighet. Jeg ønsker å fortsatt være sårbar selvom samfunnet ønsker meg noe annet. Jeg har hel haug passion i meg. Bare jeg får brukt det riktig!
Jeg ønsker å etterlate bedre sted for de neste som kommer etter oss. Jeg ønsker å være stolt å si jeg var med å forandre vårt samfunn og gjør det om til noe bedre. Jeg ønsker å kunne bli husket for at jeg gjorde noe forskjell.
Om du har følgt meg og ønsker å ha meg der du måtte være og vet om ledig stilling. Jeg tar den og takker og bukker så meget på forhånd, uansett hvor enn det er i verden. Bare jeg får beholdt min selvrespekt og mine verdier. Så er jeg takknemlig for å kunne ha tak over hodet, gi mat og klær til mine barn av mine egne penger.
Dette er ingen sitt og synes synd på meg innlegg, langt der i fra. Jeg kjenner enorm styrke vokse i meg bare jeg skriver dette nå. Jeg trenger hjelp, jeg har sagt det samme til NAV i 1,5 år uten å bli hørt engang! Jeg tenker jeg bruker bloggen min til dette. Jeg ønsker mye bedre forandring framover. Både for meg selv og alle de mine.
Kjenner jeg trenger å kvinne meg likevel opp og trykker send knappen før jeg ombestemmer meg..
Azadeh Aslanzadeh Azari