Hva skal til for du skal føle deg elsket? Er du flink til å si i fra om hvordan du vil ha det i forhold? Eller er du den typen som blir glad med det du får? Vet du selv hvordan du vil bli elsket? Hva som gjør at du føler deg elsket?
Jeg merket da jeg ikke elsket meg selv tok jeg imot det jeg fikk, selvom det var “brødsmuler”. Men jeg hadde ikke gått dypere inn i hva som gjorde at jeg følte meg elsket. Jeg trodde jeg måtte gjøre en hel masse for å fortjene å bli elsket. For å kjenne på kjærlighet. Jeg trodde at kjærlighet i forhold var å holde ut med den en er sammen med uansett hva.
Men så begynte mitt livslang reise, reise innover, inn i meg selv der jeg fant kjærligheten til meg selv. Der jeg begynte å like meg selv først for så elske meg selv dypt. For så skjønne at jeg fortjener like mye kjærlighet som jeg gir. Jeg trenger ikke å gjøre en hel masse for å få “brødsmuler” tilbake. Jo mer jeg har elsket meg selv. Jo mer har jeg tatt avstand fra mennesker som ikke ser min verdi.
I 2015 var jeg fast bestemt på jeg var helt ferdig med forhold. Jeg ønsket å leve lenge alene, jeg ønsket meg singellivet mer enn noe annet. Men så banket kjærligheten på min dør. Helt ute av det blå eller det grønne må jeg jo si. Siden det er i skogen jeg bor i. 😉
Jeg har hatt store utfordringer med å akseptere denne kjærligheten. Jeg var så fast bestemt på å klare meg selv. Klare alt selv. Ikke trenge noen. Det har ikke vært dans på roser for å si det på denne måten å måtte svelge endel tørre kameler når en er så fast bestemt og sta for så likevel være glad i en og ønske å etablere forhold med en. Jeg merker at jeg har blitt ekspert på å dytte vekk. Er det redsel for å bli såret? Er det redsel for reprise? Eller er det kamelen om å klare alt selv som ikke har blitt svelget ordentlig ned? Ja slike tanker har svirret en hel masse rundt i hodet noen ganger.
Men så tenker jeg. Jeg har kjærlighet til meg selv. Det er viktigste. Jeg har blitt flinkere til å fortelle om hvordan jeg føler meg elsket. Jeg vet selv hva jeg ønsker i forhold og av kjærlighet. Så dermed er det lettere å si i fra om hvordan jeg ønsker å ha det. Men så å leve i forhold, der jobb, barn og hverdagen som alle andre hjem. Føler en seg alltid elsket da? Jeg kjenner noen ganger får jeg panikk. Når hverdagen tar helt av og det blir lenge mellom å kjenne seg elsket. Er jeg da på vei inn til enda ett forhold der brødsmuler skal bli tema? Eller er det en fase som vi går gjennom?
Forskjellen denne gangen er at jeg kommer heldigvis gjennom med mine erfaringer om egen kjærlighet. Det er lettere å elske en som ønsker å elske seg selv. Det er lettere å fortelle om hva en ønsker i forhold når en føle seg bli hørt. Men samtidig å måtte starte helt på nytt igjen med kjærligheten og denne gangen med en mann som virkelig ønsker dette forholdet. Har gjort at jeg ser på kjærlighet på en hel annen måte.
Jeg ser mennesker rundt meg gå fra den ene forholdet til det andre. Det er jo så normalt blitt. Jeg tenkte selv ofte kanskje svaret ligger nettopp i det. Å gå fra noen når ting er vanskelig. Men til nå har jeg sett hver gang ting har vært vanskelig, så har kjærligheten våres oss i mellom fått annen styrke, ikke sånn magisk vis pang med engang, men med tiden. Nøkkelen er vist kommunikasjon. Jeg selv trenger å trekke meg først unna før jeg kan åpne meg opp og prate. Trenger å kjenne på følelsene, kjenne på hva som er kjernen. Når jeg blir mast på om hva som er feilen. Blir jeg sittende i hodet mitt og tenke mye på hva som er feil. Og da kan det bli mye som er feil. Men får jeg tid og rom til å kjenne på følelsene så er det oftes følelsen av å bli såret som er tema. Og da har det hjulpet veldig å prate om det som er vanskelig. Sette ord på følelsene mine.
Jeg har funnet ut jeg føler meg mer elsket når jeg får tid og rom til å kjenne på følelsene mine istedenfor å rote rundt i hodet for å finne feil. Så kanskje derfor mange forhold ender. For vi ikke er rause med hverandre når det kommer til å gi hverandre rom til å kjenne på følelsene våres?
Jeg kan vel innrømme her også med å fortelle at jeg har til nå ikke vært i sunn forhold før. Selvom jeg har mange år med erfaring av å være i forhold, så er jeg likevel uerfaren når det kommer til å være i sunn forhold. Jeg er heldigvis i sunn forhold nå kan jeg si. Selvom det har sine ting. Men det er nettopp pga disse tingene i forhold jeg kjenner en ny greie begynner å vokse i meg. Ett stort ny greie. Nemlig å sette meg virkelig inn i samlivsforhold. Jeg ser ikke for meg at jeg vil bli noe samlivsterapeut om noen år. Men jeg ønsker for min egen del å forstå bedre hvordan det er å leve i sunn forhold. Hvordan samspill mellom to mennesker som elsker hverandre kan bli bedre med verktøy og grep.
Jeg har ingen ønske om å hoppe fra det ene forholdet til det andre. Jeg har blitt flink til å kjenne meg selv og sette ord på mine behov. Dermed er det lettere også å vite hva en ønsker i forhold. Hvordan en ønsker å ha det. Så da er det på tide å sette seg inn i hva som gjør at andre klarer å komme seg gjennom årene som kommer og går, mens andre gir opp. Jeg bare håper at vi kan bli flinkere med å være rause med hverandre både med tiden, gode ord og handlinger. Slik at vi kan høste gode erfaringer med å være i sunn forhold. Så kanskje vi kan da om 20 år komme med gode råd til barn og barnebarn om hvordan en kan få det til i ett forhold..
Men for å si dette igjen, alt dette, ønske om å sette seg inn i samliv, ønske om å bevare ett forhold hadde aldri vært tema for min del om han jeg elsket ikke ønsket å elske seg selv. For jeg har stort tro på alt begynner med en selv.
Så tilbake til spørsmålene som du kan tenke videre på og sette ord på..
Hva skal til for du skal føle deg elsket? Er du flink til å si i fra om hvordan du vil ha det i forhold? Eller er du den typen som blir glad med det du får? Vet du selv hvordan du vil bli elsket? Hva som gjør at du føler deg elsket?
Azadeh Aslanzadeh Azari