Aksept …

Aksept er fin frukt har jeg lært, jeg har hatt en stor greie egentlig, svelge denne tørre kamelen. Om “framtiden” det jeg tenkte på da jeg var lita, er her og nå.

Selvom det flyr ingen biler, men våres bil flyr, det da helt sikkert og vist. Våres kan fly når vi har lek i bilen hver gang …

Men ja mye av våres framtid er rett og slett Sosial media og deling av meme og diverse. Men for det meste meme og korte tekst..

Jeg er mester i det selv, jeg har holdt på så lenge! At jeg VET at jeg er ikke bedre selv. Til å med vært med å dra opp denne meme trenden, med å ha delt mer enn gjennomsnitt andre.

Holdt faktisk på så mye at jeg fant ut at jeg kan bare like godt starte “Peace & Love” side på FB og fortsette bare der…

Jeg kan dra denne egentlig så langt, men tror dere har tatt poenget til nå.. så jeg avslutter om det ..

Men ja Akseptere at dette er framtidens måte vi er på, det er ikke noe galt med det. Vi er tross alt sosial på en måte. Vi sitter godt i våres hjem, også har vi våres sosial media venner..

Så mange rare, deilige, gode, merkelig mennesker under samme tak.

Det er vel dette som er framtiden. Vi kan være sammen i fra avstand.

Jeg egentlig skjønner ikke hvorfor jeg har hatt så vanskelig med å akseptere akkurat dette.

Jeg elsker å være hjemme. jeg er sjeldent hos andre. Så dette er jo ypperlig for oss som elsker å være hjemme.

Kan ha besøk i stuen, uten at dem er der… Også kan en bare gå og gjøre sitt uten å trenge å ha dine folk hele tiden rundt deg.

Sosial media. Der en kan komme og gå, være snill og grei. Ha gode realsjoner.

Være vitne til så mangt, i tillegg kunne være sosial alene sammen med andre. Det er jo fantastisk når en ikke tenker så store tanker om det …


Så aksept er fin frukt, jeg bare aksepterer at mitt sosial liv er for det meste der ute i cyber verden. Som Mange andre,
og det er helt greit for meg!

Fordi jeg elsker å være alene. Jeg elsker å kunne være Fri. Være akkurat dette jeg er.
Jeg har fritt valg til å velge akkurat det jeg vil følge.

Sosial media, ikke så seriøst, men likevel Såååå Seriøst!

Jeg tar det ikke så høytidelig, men det er nå sjeldent jeg danser etter den noten.

Livet er for kort til ikke åkunne le av seg selv, og ha bare store tanker om seg selv. Aldri innrømme sine ting..

Jeg hvert fall er sjel som prøver å gjøre så godt jeg kan, i denne kroppen, mens jeg er her nå og lever denne runden.
Når jeg gjør så godt jeg kan, så er det godt nok. Tenker jeg da ..

Framtiden er her nå, om vi vil eller ikke. Uten flyvende biler da. Men ja det hadde nok blitt hel haug av kaos og masse nye avgifter!

Så vi får se hvordan det blir framover.. hva mer en trenger å akseptere av framtiden, eller alltid nå tiden. Alt er jo bare nå, noe som skjer nå hele tiden, er du med bro ?

Til neste gang, hva trenger du å akspetere?