For dem som ønsker å være i mitt liv så klart, og jeg åpner begge dørene her hjemme til dem som måtte gå. Men vær nå snill og ikke stå i midtgangen og blokkere veien.
Ønsker noen å gå i fra mitt liv, så går jeg ikke hen og tigger dem om å bli. Da er prosessen veldig kort. Akkurat som jeg er like flink til å kutte mennesker som ikke gjør meg godt.
Respekterer også andre sine valg, når dem går i fra mitt liv. Alt handler tross alt om vibrasjon og energi. Så klart mye annet også kan spille inn. Men når noen velger å gå. Så er det bare å si bye bye.
Dessuten om det er ekte, at noen virkelig bryr seg om deg, så gir dem ikke lett slipp på deg..
Dem vil alltid komme tilbake og ordne opp.
Om dem ikke kommer tilbake for å ordne opp. Så vet en hvor en står.
Men å drive holde døra åpent for dem skal komme engang. Nei takk jeg er verken glad i kulde eller forvirring.
Sist uke fikk jeg skikkelig angst/panikk anfall pga forvirring. Der og da bestemte jeg meg at det er siste gangen jeg får slik angstanfall pga forvirring.
Så skjedde det ting og da var jo forvirringen borte og følelsen ble fort erstattet med aksept.
Når en aksepterer ting for det som er, så finner en faktisk fred i seg selv. Fred til å gå videre. Fred til å bare være her og nå.
Fred til å velge riktigere framover.
Fred er viktigere enn noe annet for meg.
Selvom jeg er Ung, så er jeg for gammel til å bli lekt med. For gammel til å leke med andre. For gammel til å jage etter mennesker og ting. For gammel til å velge annet enn Fred.
Jeg tenker Ærlighet sparer alle sin tid og energi. Jeg er veldig opptatt av å ikke kaste bort min tid og energi på andre. Eneste “krav” jeg har av andre, er det samme. Ikke kaste bort min tid og energi.
En ser jo det en er selv i andre. Selvom jeg stadig ser det gode i alt og alle, så er det ikke forventet at andre skal finne alle de fine tingene ved meg.
Jeg har tross alt gjort mye sjels arbeid. Som gjør at jeg ser lettere de gode kvalitetene i andre. Men jeg legger meg ikke ned lenger for å “dø”, når andre ikke ser meg for det jeg er.
Jeg har begravd 3 barn levende. Når en har overlevd den følelsen. Så klarer en å overleve det meste tenker jeg.
Jeg har egentlig siste dagen mistet troen på mennesker vil alltid være i livet ditt. Så klart familien vil jo alltid være der, sjels familien også.
Men utenom det, så begynner jeg å miste helt troen på Alltid. Jeg trenger egentlig å ta meg en tur og gjøre ting som gjør sjelen min glad.
Siste året har jeg prioritert barna, blogg og hus og hjem. Kjenner at det har vært virkelig deilig å være alene i sitt hjem.
En periode hadde jeg ikke hus, selvom jeg eide plassen her da. Så hadde jeg likevel ikke ett hjem.
Huset mitt ble erstattet med ekkel lukt som jeg ikke klarte å puste i. Ble erstattet med masse rot og ting. Ble erstattet av at jeg måtte gå i eggeskall for å ikke bli sett.
Så jeg var stort sett i bilen ute i gården. Det var snakk om nesten 1 år det var slik.
Så dermed kjenner jeg det er godt å være hjemme i sitt eget hjem. Der en føler seg trygg igjen. Men ja jeg vurderer å reise etter mai. Når skolen er ferdig.
Leie ut plassen her og bare ta med meg Adelina på vandring, jobbe frivillig og oppleve verden på en annen måte enn den bortskjemte greiene vi har her.
Der valgene er så mange og vi velger og vrager som om ingen betyr noe.
Jeg ble ikke plassert her i denne Verden frivillig denne gangen det er nå sikkert. Men jeg nekter å tro jeg signerte for alt dette jeg da.
Så har jeg valget da. Om bli her som ikke gir meg en dritt av livsglede enn kulde og janteloven. Altså i Norge er slik. Du skal ikke tro du er noe. Om du tror du er noe, så er du syk i hodet.
Jeg er lei av denne janteloven. Jeg er lei av kulden i Norge. Jeg er lei av falske mennesker. Jeg er lei av mennesker som ikke smiler tilbake. Jeg er lei av Norge presser dem som tjener minst ut av landet.
Dermed er jeg mest hjemme. Dette vil ikke gi meg noe stort i lengden. Ikke orker jeg å bli overflatisk blogger, der jeg fokusere på bare mitt ytre.
Tro meg, jeg vet jeg kan tjene store penger på min ytre. Utenom puppene så er alt annet helt naturlig.
Men jeg er ikke der i hele tatt. Å tjene fett på mitt utseende og være opphengt i mitt utseende. Jeg ser meg selv 2 maks 3 ganger i speilet til dagen. Det er morgen, kveld. En sjelden gang når jeg går ut av huset.
Jeg er ikke opphengt i mitt utseende i hele tatt.
Jeg er ikke “sitt” stille og være pen kvinne heller. Ikke er jeg ute etter noen skal komme å redde meg fra noe heller. Ikke ønsker jeg noe annet enn ekte.
Om jeg ikke finner noe av det som er ment for meg her. Så er det nok ikke mening med jeg skal bli her heller tenker jeg…
Men den tid den greie. Fram til da er det å overleve denne jævla harde vinteren her i Norge. Du aner ikke hvordan det er å leve uten sol i nesten halvår. Du aner ikke hvordan det er når hjernen din fryser til is bare du kommer deg ut av døren.
Du aner ikke hvordan det er å være Perser og bo i siste land før Nordpolen. Så sant du ikke bor her i Norge da. Men om du ikke gjør det så aner du ikke en dritt. Så ikke døm meg for mine tanker.
Til neste gang, om du er en av dem som leker med andre sine følelser. SLUTT FOR FAEN MED DET.
Men om du er ærlig og god sjel. Forsett kjære, selvom det finnes rasshøl der som ikke ser din godhet. Så betyr det ikke at det er noe galt med deg. Langt der i fra kjære vakre sjel.
Det er INGENTING galt med deg. Du er bare for god for mange. Husk bare det..
Noen er for god for denne Verden. Jeg anser meg selv som en av dem, om du gjør det samme. Så er det helt lov det også kjære vakre sjel.
Ta vare på de menneskene som betyr noe for deg. Du vet aldri hva morgendagen bringer. Plutselig er dem borte, og du vil gå resten av din tid å tenke på ting du aldri fikk sagt og gjort…
Til neste gang, lag deg selv Fredelig Uke.
God hjerteklem til den som måtte trenge det. Og du, tusen takk for du er stadig innom og leser her hos meg. Jeg er svært så takknemlig. <3
og Ja, jeg er KJEMPE Klar for Forandring! Er du?
Azadeh Aslanzadeh Azari