Snart er det min store dag, blir 40 i år gitt. Selvom jeg har vært “25” lenge nå..
Egentlig så er det veldig komplisert denne bursdagen min. I Iran var det helt annet system i den tid enn nå. Så jeg er født i mars mens på papir så står det noe annet. Det har plaget meg hele livet egentlig tidligere. Det har vært veldig viktig for meg med slike ting. Men jeg har slått meg til ro med at foreldrene mine vet hva tid jeg er født enn det skal være riktig på papir. Selvom jeg ønsker helst å ha det riktig på papir også.
Uansett jeg har ikke feiret bursdagen min selv siden jeg var 18 år. Uff lol nå kom jeg på hvordan jeg feiret det da. Det var virkelig lærdom brast og bram.. ehmm
Nei det får kanskje bli eget blogg innlegg engang sammen med noe annet mimring jeg får se..
Jeg tror jeg ønsker å feire det i sommer. Det føles mer riktigere. Jeg trenger å løfte meg selv opp litt kjenner jeg. Nå er det så mye snø her at jeg ikke aner om jeg orker å kjøre med bilen før det smelter engang. Men jeg skal gjøre nytt forsøk å ta bort snø i dag. I går ble det heftig saker på gang når jeg var ute, og det var egentlig deilig.
Kjente blokkering som ga slipp, å kjenne på følelsen av at en fortjener kjærlighet. Ha tillit til alt som skjer er for det beste for meg. Jeg har hele tiden valget om hvordan jeg ønsker å ha det. I tillegg være raus nok til å kunne forstå situasjoner som måtte oppstå. Jeg tenker i denne veien i livet jeg vet ikke med deg. Men jeg er veldig hard mot meg selv. Altså jeg er mer raus med andre sine feil og mangler og har tilgitt en av de verste tingene en kan tilgi i dette livet, kan jeg kort si.
Enn de feilene jeg gjør. Jeg har overanalysert mine feil og mangler mer enn hva som har vært nødvendig. Dermed skapt mer uro i meg selv enn om jeg hadde vært like raus med meg selv som jeg er mot andre. Altså å kunne ha samme forståelse for seg selv som en har for andre. Gi seg selv også lov til å være menneske med sine feil og mangler.
Tenk at en kan være så hard mot seg selv. Nekte seg selv kjærlighet. Det er en form for selvskading det også tenker jeg. Når jeg deler kjærlighet rundt meg så lett. Så skulle en tro at jeg kunne det å ta imot enda lettere. Men det er nå heller ikke rart at det ikke er tilfelle.
Når en har blitt såret så dypt som en har blitt i livet til tider. Så blir en da noe rar. Men jeg trenger å lære å ta imot kjærlighet som bor i meg først. Altså kjærligheten i meg selv, den kjærligheten jeg deler lett ut til andre. Kjærligheten som brenner i mitt hjerte. Kjærlighet som jeg vet jeg kan skape og gjøre om til å bli enda kraftigere, mektigere enn noen gang. Kjenne styrken min som vokser i meg. Kjenne Kjærligheten som fyller opp og løfter brystkassen. Kjenner pusten som går dypt ned i magen, og den lange utpusten. Kjenne på frysninger over hele kroppen.
Være selvsikker i sin egen gode skinn og stå rakkrygd og si høyt
Jeg Fortjener Kjærlighet.
Kjenne det dypt i magen. Altså jeg vet mange i 5D gruppe snakker om det ikke finnes noe “jeg” i 5D. Men jeg sier nå at la oss være enig om å være uenig. Jeg har forklart dette om ego tidligere.
Tross alt vi bruker jeg, meg helt i fra vi blir født, så klart har det mye effekt i å si Jeg. Uten at en trenge å gjøre seg selv større eller mindre. Det ligger mye Styrke i å kunne rope høyt
Jeg Fortjener det beste. Jeg Fortjener Kjærlighet.
Jeg må si det nok engang, jeg er så takknemlig for jeg ikke er omringet av haug av naboer for å si det slikt, at jeg kan gå rundt naken, synge høyt, snakke høyt, skrike om jeg vil. Kan være endel av naturen og bare legge meg ned på bakken og kjenne jeg blir jordet. Jaja så klart hvis hunden min Shanti lar meg ligge på bakken da lenger enn 5 sek så..
Uansett i går trengte jeg å komme meg ut å ta bort snøen, kjente at det var noen sine følelser jeg var tydeligvis preget av. Var jo ute og spiste med lillebror og handlet mat tidligere på dagen. Det var jo koselig, men noe annet følelse som dukka opp og tok plass.
Dermed kastet jeg følelsene i fra meg bokstavelig talt, og ristet meg løs. Danset litt mens jeg tok vekk snø. Hardt snø som ikke ville engang bli tatt av spaden. Så det er nå ikke rart at andre bedre tanker tar mer plass enn å slåss og kjempe med denne harde snøen.
Jeg er jo egentlig svært så takknemlig for alt jeg trenger å gjøre her egentlig.
Det er deilig å kjenne på alt det gode som dukker opp når en bruker kroppen.
Over til noe helt annet, Egentlig så hadde jeg tenkt at jeg ikke skulle være så aktiv på sosiale media. Men så var det første gang ever det var så mange kvinner eller bare kvinner, som dukket opp på forslag om nye venner på FB. Jeg la en hel haug til før jeg gikk og la meg på fredagen, for så stå opp til å se, så mange fantastisk kvinner som hadde godkjent min venneforslag. Dem har vært så skeptisk tidligere. Det er jo forståelig. Jeg er jo det selv også. Godt å få riktig balanse på venneliste mi i mellom maskuline og feminine energi tenker jeg. Dessuten så kult å se at det er noen som har til å med følgt med på bloggingen min i tillegg. Wohoo til det.. :-))
Selvom jeg har alltid vært en av gutta. Altså jeg har for det meste bare hatt guttevenner, jeg hadde 1 vennine om gangen jeg var mye med. Ellers var det haug av gutter rundt meg alltid hele tiden. Det var ingenting seksuelt de aller fleste var på forhånd “friendzoned”.
Det var slik at guttene ikke tok med kjærestene sine for det skulle bare være guttetur, også var jeg en av de gutta. Så jeg har hatt lite venniner opp gjennom årene, selvom jeg har alltid vært sosial og pratet med de aller fleste.
Det er først da jeg ble voksen at jeg fått meg mange litt nære venniner, og det er egentlig godt å ha venniner som heier på Kvinner! Jeg heier på kvinner som løfter opp andre kvinner. Jeg har brukt faktisk lang tid til å venne meg til at jeg var jente og ikke gutt i mine barndomstider. Selvom jeg har vært stortsett guttegalen da jeg var ung.
Men jeg liker egentlig kvinner også. Jeg synes kvinner er sensuell og veldig vakre å se på. Jeg tenker om jeg skal prøve engang så må det være med noen som er… nei vet du hva dette blir for privat så jeg tror jeg dropper dette. ;p
Ja hvor var jeg hen egentlig, ja Facebook. Det var egentlig fantastisk å se hvordan vennelista mi har blitt nå, miks av alt mulig fantastiske Sjeler der ute. Så jeg er så takknemlig og ydmyk for at det har blitt slik som det har blitt. Det er helt utrolig egentlig. Politikere, advokater, talskvinner og menn, forfattere, healere, klarsynte, artister av alle slag, Coach, kunstere, frivillige ja for å nevne noe få. Ikke minst folk i fra hele verden, lurer på hvordan dem finner meg jeg. Så utrolig mange mennesker som har lagt hjerte og sjelen sin i det dem gjør. Jeg fikk rett og slett tilliten til mennesker tilbake igjen. Det er virkelig godt å se engasjerte mennesker. Jeg kjenner jeg fikk ekstra livsgnist av det.
Jeg blir virkelig rørt over kjærligheten og respekten noen legger i meldingene sine.
Blir virkelig varm i hjerte av å lese noen av de meldingene jeg har fått. Jeg kjenner at det styrker selvsikkerten jeg ønsker å jobbe med framover.
Så Tusen Takk for høflige PMer og for dere er tålmodig med å få svar tilbake i fra meg. <3
En annen ting, jeg aner ikke hvordan mange klarer dette der ute. Jeg er allerede kvalm av alle de selfiene jeg har tatt av meg selv og det er ikke mange. Ikke det at jeg ikke liker mitt ansikt. Altså jeg er svært takknemlig over mitt utseende og kropp. Men jeezzez hvor selv dyrkende skal en egentlig bli tenker jeg.
Jeg har endel bilder i fra tidligere. Så jeg tenkte jeg kan bruke bilder jeg har enn å ta hele tiden nytt bildet av meg selv. Føler nesten det blir en slags “sykdom” hvis jeg forsetter med å ta flere bilder av meg selv daglig. Så jeg får heller ta bildet i ny og ne. Enn å kjenne meg på helt feil spor av å bli opphengt i mitt eget utseende. Balanse er nydelig ting har jeg lært.
Dessuten er jeg fortsatt i tenkeboksen angående bloggingen.
Jeg har spennede tid foran meg det er nå sikkert. Jeg gleder meg jeg til livet. Jeg gleder meg til å gi meg selv så mye kjærlighet, at jeg kan lett ta i mot. Uten å trenge å tenke på at hjerte mitt har noen gang vært knust. Gi meg selv så mye kjærlighet at jeg kan dele det lett rundt meg med enda flere. Begynne på ordentlig å gi healing rundt lett rundt meg. Jeg gleder meg til å kjenne at
jeg Lever!! 😀
Jeg gleder meg til å
Kjenne på at
Jeg Er
Kjærlighet
Vi Er
Alle
Kjærlighet
Til neste gang
<3 Lag deg selv deilig lat søndag <3
Og ja No Bullshit blir nye slagordet.
.
Azadeh Aslanzadeh Azari