Julen er en tid hvor mange deler minner og tradisjoner – koselige øyeblikk fra barndommen, lukten av julebakst, og gleden av å være sammen med familien. Jeg skulle gjerne skrevet om slike minner selv, men sannheten er at jeg ikke har noen koselige juleminner å dele fra barndommen. Ingenting.
Som FN-kvoteflyktninger kom vi til Norge i 1990. Vi måtte starte helt fra bunnen av, i et nytt land, med et nytt språk og nye skikker. På skolen snakket barna om gavene de fikk til jul, mens vi var en familie på seks som hadde akkurat nok til å klare oss. Våre foreldre gjorde sitt beste med det lille vi hadde, men julen ble aldri den magiske tiden mange andre opplevde.
Da jeg fikk mine egne barn, prøvde jeg å skape juleglede og nye tradisjoner for dem. Men etter den grusomme opplevelsen med at barna ble kidnappet av faren deres, ble noe knust i meg. Julen mistet gløden, og det tok tid før jeg klarte å finne små lysglimt i høytiden igjen.
Som voksen når foreldrene mine er hjemme til jul, samles vi alltid rundt bordet hos dem til en skikkelig julemiddag. De lager pinnekjøtt, og hele familien kommer sammen for å dele måltidet. Det er noe spesielt med å være i et rom fylt av latter, varme, og duften av tradisjonell norsk julemat som sprer seg gjennom huset. Etter middagen deler vi julegaver – små, men gjennomtenkte gaver som bringer smil til alle ansiktene. Disse stundene minner meg om hva som virkelig betyr noe i julen: samholdet, kjærligheten, og det å være der for hverandre.
I dag deler minstejenta og jeg våre egne små øyeblikk. Vi har julekalendere – både NRK Super og de hun åpner selv – og vi prøver oss frem med julemat. Hun er ikke fan av tradisjonelle norske retter og synes pinnekjøtt er merkelig. Jeg, derimot, elsker det! Hun hadde mye heller ønsket seg mormors persiske mat på julaften. Det får meg til å smile, for kanskje det er nettopp det som kan bli vår tradisjon en dag.
Det jeg vil si er dette: Ikke alle har en naturlig eller positiv forbindelse til julen. Ikke alle kjenner på julestemningen som samfunnet forventer at vi skal ha. Det er viktig å huske at ikke alle feirer på samme måte – og at det er helt greit. Hvis du har sterke tradisjoner og minner knyttet til julen, vær inkluderende. Ikke forvent at alle deler samme glede som deg. I stedet kan du være en kilde til varme og omtanke for dem rundt deg.
For meg handler julen ikke om gaver eller pynt, men om å være der for hverandre. Kanskje er det nettopp dette som er den dypeste meningen med høytiden. å Finne vår egen vei til julens glede?
Med dettte ønsker jeg dere alle Gledelig Jul, tusen takk for du har vært med og følgt med i så mange år, uansett om du elsker eller hater. Ønsker jeg deg Fred og Kjærlighet!
Hvordan er julen for deg?