Hei
Jeg heter Azadeh og jeg har vært sammen med en alkoholiker. Jeg ventet på mirakel som aldri dukket opp. Tvert imot det ble bare verre og verre etter hvert som tiden gikk. I følge AA som jeg tok kontakt med så finnes det ikke periode-alkoholiker. Men jeg vil nå kalle han for det. Han kunne være uten alkohol i 2-3 måneder. Men jeg vet ikke hva som var verst da han drakk. Eller når han var uten.
I begynnelsen da vi først ble sammen, så trodde jeg det ville gå over. Jeg hadde ikke vokst opp i noe alkohol miljø. Så jeg var ganske så uerfaren når det kom til avhengighet.
Hvert jul var det drikking fra 01. Desember til 01. Januar hver dag. Det var jo jul, og det måtte jo han feire. Hver helg som startet fra onsdag til søndag. Hvert eneste ferie og fridag var drikke-dag. Og de dagene han ikke drakk. Gikk jeg på tå for å ikke provosere fram noe som kunne gjøre at han drakk igjen.
Jeg sov nesten ikke, jeg trøste spiste en hel haug. Jeg druknet i sorg og frykt. Han var verken noe hyggelig eller snill når han drakk.
Jeg levde i frykt om hva han kunne finne på. For det var dessverre mye han fant på når han drakk seg helseløs hver gang han drakk. Han var tikkende bombe, svær bombe som kunne eksplodere hva tid som helst.
Og jeg som er liten kvinne på litt over 150 cm, stod der med rakk rygg og aldri viste han den frykten jeg kjente inn i meg på de verste dagene.
Han kunne be om bot og bedring, gråte som han har aldri gjort før hver gang jeg ønsket å gå i fra forholdet. Men så gikk det en liten stund og alt ble slik som før og enda verre. Etter en stund så eksisterte jeg bare. Mens min x kjøpte oss ting og tang og drakk til seg flere hundre tusen kroner i gjeld. Han brukte opp kredittkort etter kredittkort for å kjøpe seg alkohol.
Jeg levde med kritikk, silent treatment, mishandling, mistillit og frykt helt til kroppen min kollapset og ikke klarte mer. Jeg ble sengeliggende i flere måneder uten å klare å bevege meg og med smertehelvete fra annen verden. Husker en kveld da jeg hadde så store smerter at jeg bare vridde meg i senga og ba han om å ringe etter sykebil. Han var så full, han kom opp i soverommet med en Paracet og nektet å ringe til sykebil. Dette var heldigvis slutten av forholdet vårt. Det var øye åpner tid for meg.
Vi levde det perfekte facebook forholdet. Der han roste meg opp i skyene på facebook. Mens virkeligheten var helt annet.
Livet har vært hardt etter jeg gikk i fra han. Men jeg døde innvendig mer og mer for hver dag jeg var igjen der. Jeg har opplevd MYE nå i disse årene. Men jeg vil aldri bytte ut noe av dette mot å være sammen med en slik mann igjen. Der all min livsglede ble sugd ut av meg.
Jeg er fri nå til å være den jeg er. Jeg har blitt sterk, sterkere enn noen gang før. Det har gjort meg til enda større fighter enn noen gang før.
Dette er veldig tungt for meg å skrive, bare for å ha sagt det.
Håper likevel at dette kan være inspirasjon for noen der som lever i slikt forhold. Om at dem skal komme seg ut der fra, før dem blir helt ødelagt.
Veien til frihet er ikke så langt unna bare om du våger å ta første steget…
_____________________________
HUSK!! Det er IKKE din skyld at noen har en avhengighet. Selvom dem kan påstå at alt er din feil, for dem drikker. Så MÅ du HUSKE, det er ALDRI DIN FEIL!
