Jeg har lært til nå, ting går ikke alltid etter planen. Og du, det gjør meg ingenting lenger kjenner jeg. Jeg har tross alt havnet tydeligvis der jeg trenger å være.
Akkurat som du, og alt annet. Vi er der vi trenger å være, for å lære det vi trenger å lære. Livet har lært meg mye selvom jeg er bare 40 gitt.
Men ja erfaring gjør en kjempe Rik. Så jeg tar det heller i hjerte mitt.
Ja livet går ikke alltid etter planen. Det er nå sikkert. Jeg har funnet ut jeg trenger ikke å overbevise mennesker om hvem og hva jeg er.
Jeg trenger ikke å ta det personlig når andre blir trigget av meg. Det har ingenting med meg å gjøre.
Jeg har lært at mennesker møter deg der dem er selv. I sin forståelse. I sin verden.
Jeg kan ikke tvinge på noen utvikling. Men heller sende dem kjærlighet og Velsigne fra avstand, og ønske dem godt.
Selvom en eller jeg gikk hen og giftet meg med å overbevise meg selv nok engang at jeg trenger ikke mer. Eller fortjener ikke mer.
Nei jeg har lært. Jeg har ALL LOV å Fortjene Det Beste Som Er.
Av Mann, svigerforeldre til resten av familien å være. Jeg har gått gjennom masse rart altså. Denne gangen ønsker jeg å bli fult akseptert av både Mor og Far. Altså framtids engang, svigermor og svigerfar.
Søsken har jeg bare gode forhold til tidligere. For det meste hvert fall. Men søsken er nå søsken. Vi søstre har begynt å bli veldig knytta sammen. Så jeg er takknemlig for mine søstre jeg da.
Og ja jeg ønsker ekte forhold jeg. Ikke overflatisk og en sånn mistenksomt. Om hva jeg er ute etter. Men heller bare akseptere meg for raring jeg er…
Og om du tolker rar som negativt, så har du misforstått det totalt. Sorry.. harsh, men sanne ord..
Jeg har jo fortsatt Mor da, altså Mamma til Glenn. Glenn var veldig glad i moren sin. Mor ringte han alltid etter en måned. Han sa ikke stort, krøllet håret sitt mens han pratet alvorlig.
Han var så rar merkelig skrue, han Glenn, men ja jeg liker raringer jeg da. Jeg er jo raring selv så..
Men det jeg ville fram til er jeg har ingenting vondt å si om Mor jeg. Så jeg er kjempe takknemlig at jeg alltid vil ha en snill og god svigermor uansett. Hun er Adelina sin Farmor. Så den saken er bankers.
Men ja, men jeg har bestemt meg at mine neste svigerforeldre vil ta meg imot med åpne armer, slik som mine foreldre alltid gjør med mine menn.
Jeg har ønsket så mange ganger i livet å bytte svigerforeldre. Jeg tenker foreldrene mine har tatt imot alle mine menn med åpne armer opp gjennom årene.
Det kan høres ut som mange. Men hun har bare møtt 4 av mine menn til nå. Jeg ønsker heller det skal gå begge veier denne gangen. Enn å ønske noen bort. Jeg ønsker å bli akseptert for det jeg er. og bli tatt godt imot.
Mine foreldre er verdens snilleste, dem fortjener også å møte en av mine svigerforeldre. I normal setning. Enn begravelse eller ekteskap.
Det er rart å tenke at jeg har vært i 3 lange forhold i voksen alder så klart. Og ingen av svigerforeldre har møtt foreldrene mine sånn helt i en vanlig bursdag eller whatever..
Det har aldri blitt til det. Av en eller annen merkelig grunn eller noe sånt…
Jeg ønsker ekte relasjon, ekte forhold. Der vi har alle våres perioder. Men vi kan være big happy family. Der det kan føles som glede å blande kulturer sammen. Altså det har vært det til nå også.
Selvom det kan oppfattes som kultursjokk for de aller særeste sjelene der ute. Men ja det kan jeg også forstå. Men jeg driter i det. Det er slik vi er.
Persere har sine ting. Slik som ALLE andre nasjoner i Verden.
Alle har sine greier. Uansett nasjon, kultur, eller hva som helst. Vi har alle hvert vårt greie som vi holder fast ved. Som gjør det er verdt å leve.
Hvem i sin fulle fem ønsker å leve uten å ha noe å holde fast tenker jeg da. Men vanligvis er en i sin fulle fem, så har en også noe å holde fast ved, uansett hva det måtte være riktig for deg og ditt ståsted!
Men jeg har nå troa på at denne gangen vil alt føles annerledes. Jeg kjenner det faktisk i meg. At det blir slik akkurat som jeg ønsker det selv. Jeg Ønsker Meg Selv Det Beste Som Er.
Nå tenker jeg ikke på annet enn Energi! Det er eneste språket jeg har tillit til!
Du kan pakke dine fine ord i silkepapir og lage hundevalp øyner så mye du vil. Vifte med alle pengene dine om du vil. Det biter ikke på om energien din sier noe annet.
Ærlighet og ekte kindness. Hva f*** blir det på norsk?
Men ja Ærlighet og Kjærlighet. Det ønsker meg velkomment i mitt hjem og mitt sinn. Alt annet som er støy kan forbli støy framover. Jeg ønsker å fokusere på mitt indre og Kjærligheten som trenger å vokse i meg.
Kjærligheten som trenger å stabiliserer seg i meg. Og Akseptere å ta imot Kjærlighet som blir gitt meg. Akseptere hele meg selv for det jeg er. Akseptere andre for det dem er.
Likevel ønske selv å utvikle meg videre og stå ansvarlig for min egen utvikling og forvente det samme av han som står sammen med meg.
Jeg tenker jeg tiltrekker meg det jeg sender ut. Jeg ønsker Healing og Kjærlighet til meg selv og mine kjære.
Så klart til Alt og ALLE. Jeg glemmer aldri noen, jeg tar ALLTID med meg for det meste de aller fleste i mine healing runder. Så ingen nevnt og ingen glemt.
Altså din oppførsel, den personen du er. Som avgjør om mennesker ønsker å dele sin vibrasjon med deg, men samtidig. Når lekser blir lært, så klarer en aldri å bli samme plass en har vokst i fra.
Selvom Kjærlighet ikke er alltid nok har jeg også lært med Glenn. Men var det egentlig Kjærlighet? Uansett hva det var, det var ikke nok.
En blir nok aldri forelsket to ganger på samme måte. Det er nå sikkert og vist..
Tenk at jeg er en av de heldige som bestemte meg for å oppleve forelskelse mangt ganger i livet mitt nå denne gangen.
Noen går vist ett helt liv uten å bli forelsket. Tenk at det går an gitt. Men dem tenker nå helt vilt om meg også kanskje.
Jaja nok om det. Men livet blir ikke alltid som en planlegger. Men jeg har funnet ut at hvis noen ikke liker den måten jeg leker på. Så finner jeg meg bare nye venner jeg.
Jeg går ikke hen og legger meg ned og dør for noen. Men ja, jeg kan det også altså. Jeg kan dø for dem jeg elsker. Men ikke for noen forteller meg at jeg MÅ. Jeg MÅ faktisk IKKE en Dritt! Og jeg sier det med peace and love i hjerte så klart… ;p
Men altså jeg har lært mye sist årene, jeg er takknemlig. Jeg er ydmyk. Jeg kjenner at jeg er sjeleglad for det var Hilmar som krysset min vei.
Hadde det ikke vært for Hilmar og ekteskapet. Så hadde ikke livet mitt blitt snudd opp og ned. På godt og vondt. Men bare gode ønsker og Kjærlighet ønsker jeg ham, PA, A, kjære Søs og bror og Far og svigermor.
En blir virkelig glad i disse bonusbarna sine altså. Det er nå sikkert og vist. Vi prater mye om PA her i huset enda. Og Linus også klart. Linus er jo ikke stebarn bare, han er jo halvbror til Adi så. Men nok om det.
Jeg har jabbe kick her nå, hvis du ikke har lagt merke til det så..
Har hatt lang dag egentlig, ønsker aller mest å krølle meg i armene til min raring da og få kjærlighet, påfyll, kos og ja alt egentlig. Men ja..
Det er godt å skrive å få ned ord og tanker..
Men ja hvor var jeg egentlig? Hmm jeg tar meg en pause jeg.. men dette merker du ingenting av egentlig..
I følge planen min da, skulle jeg ha være lykkelig gift nå. Og vist hele verden at jeg er det. Men jeg fant ut. At jeg kan bare kaste masker og leve heller etter hjerte.
Livet blir ikke alltid som en planlegger gitt, det er nå sikkert. Men akkurat nå i kveld så føles det helt greit.
Jeg har fått så mye ekte kontakt. Det betyr så Mye Mer. Ingen penger i verden kan få deg til å føle deg Rikere..
Du, Lag deg seg en deilig kveld..
–Tadda–
Azadeh Aslanzadeh Azari