Tenk deg at du g\u00e5r til legen med et alvorlig kutt eller en indre skade. Legen ser p\u00e5 deg, drar frem en historisk l\u00e6rebok fra 1800-tallet og foresl\u00e5r \u00e5 operere uten bed\u00f8velse, eller kanskje pr\u00f8ve en metode basert p\u00e5 en for lengst avsl\u00f8rt kvakksalvers personlige vrangforestillinger. Du hadde l\u00f8pt ut av rommet. Det ville blitt sett p\u00e5 som absurd, uetisk og fullstendig utdatert.<\/p>\n\n\n\n
Hvorfor er det da slik at vi i psykologifaget – en vitenskap som skal forst\u00e5 det levende, moderne mennesket – tvinges til \u00e5 sitte i forelesningssalen og pugge teoriene til menn som for lengst burde v\u00e6rt henvist til historieb\u00f8kene? <\/p>\n\n\n\n
Denne uke satt jeg i en forelesning der vi nok en gang ble servert Sigmund Freud. Ikke som en historisk parentes om en tid da psykoanalysen ble f\u00f8dt, men som en foreleser som ukritisk og h\u00f8ytidelig trakk fram hans teorier som om de fremdeles hadde n\u00f8kkelen til sinnet v\u00e5rt.<\/p>\n\n\n\n
Jeg kjente at det kokte innvendig. Hvordan er det mulig? En mann som var s\u00e5 unormalt fiksert p\u00e5 barns seksualitet i en ellers dypt viktoriansk og tabubelagt tid, og som selv var tungt preget av et massivt kokainmisbruk som farget store deler av hans “innsikter”, blir fremdeles holdt fram som en bauta.<\/p>\n\n\n\n
Da jeg rakte opp h\u00e5nda, stilte jeg det \u00e5penbare sp\u00f8rsm\u00e5let: Hvorfor kaster vi bort dyrebar tid p\u00e5 en kokainavhengig mann med s\u00e5 m\u00f8rke og problematiske teorier? Jeg sa rett ut at jeg har null tillit til hans verk, og at vi heller burde l\u00f8fte frem kvinnelige perspektiver fra nyere tid som passer det moderne samfunnet. Foreleseren tok det rett i fleisen, lagde en grimase og gikk videre.<\/p>\n\n\n\n
Ingen faglig argumentasjon. Ingen etisk refleksjon. Bare en illustrasjon p\u00e5 hvor uforberedt akademia er n\u00e5r de klassiske dogmene faktisk blir utfordret i plenum.<\/p>\n\n\n\n
Det blir ikke mindre absurd n\u00e5r vi tvinges til \u00e5 l\u00e6re om\u00a0id, ego og superego<\/em>\u00a0som om de skulle v\u00e6re den absolutte fasiten for hvem vi er. Vi proppes full av begreper som ikke speiler v\u00e5r nyere tid, og som moderne psykologi for lengst har tatt avstand fra eller beveget seg langt vekk fra. Likevel holdes vi fast i Freud sine absurde konstruksjoner – begreper som ikke gir oss noe reelt verkt\u00f8y for \u00e5 forst\u00e5 det moderne mennesket, men som bare resirkulerer det gamle tankegodset.<\/p>\n\n\n\n Dette handler om mer enn bare gamle d\u00f8de menn. Det handler om hvilket menneskesyn<\/em> vi oppdras til \u00e5 godta.<\/p>\n\n\n\n N\u00e5r psykologien klamrer seg til fortiden, forblir den ogs\u00e5 fiksert p\u00e5 individets indre feil og mangler. Vi ser det overalt: Barn som reagerer med naturlig sorg, frykt eller taushet etter et traume – som \u00e5 miste et kj\u00e6ledyr – blir umiddelbart m\u00f8tt med diagnoser og medisinering fremfor trygghet, tid og t\u00e5lmodighet. Vi har skapt et samfunn der vi sykeliggj\u00f8r normale reaksjoner p\u00e5 unormale belastninger.<\/p>\n\n\n\n N\u00e5r barn og unge l\u00e6rer seg \u00e5 si \u00abjeg\u00a0er<\/em>\u00a0selektivt mutt\u00bb f\u00f8r dem har startet i barnehagen, eller \u00abjeg har en angstlidelse\u00bb f\u00f8r de knapt har rukket \u00e5 l\u00e6re \u00e5 stave ordet, har vi feilet. Vi fratar dem deres menneskelighet og l\u00e6rer dem at de er f\u00f8dt med en feilkobling. Imens slipper omgivelsene, skolen og samfunnspresset unna. Milj\u00f8et friskmeldes, mens barnet gj\u00f8res til pasient.<\/p>\n\n\n\n Hvis noen hadde fors\u00f8kt \u00e5 legge frem Freud-lignende teorier om barn, kombinert med en livsstil preget av \u00e5penbart tungt stoffmisbruk og dypt tvilsomme grenser, i dagens offentlighet, ville det blitt et \u00f8yeblikkelig oppgj\u00f8r. Han hadde blitt kansellert tvert, stengt ute fra ethvert seri\u00f8st fagmilj\u00f8, og ingen ville r\u00f8rt verkene hans med en ildtang. At historiske bautaer likevel f\u00e5r lov til \u00e5 bli st\u00e5ende p\u00e5 pidestallen sin bare fordi det er \u00ablenge siden\u00bb, er en massiv dobbelstandard.<\/p>\n\n\n\n Moderne psykologi vet s\u00e5 mye bedre i dag. Vi vet om det autonome nervesystemet, om relasjonell trygghet, om hvordan traumer setter seg i kroppen, og om hvordan systemet rundt oss former oss. Likevel velger akademia \u00e5 dra oss baklengs inn i fremtiden ved \u00e5 dyrke et mannsdominert, stivnet rammeverk fra en svunnen tid.<\/p>\n\n\n\n Hva l\u00e6rer vi egentlig den neste generasjonen n\u00e5r vi tviholder og lager en r\u00f8d l\u00f8per for slike personligheter? N\u00e5r vi ikke engang vet hvor mange skjebner som sliter den dag i dag p\u00e5 grunn av hans verk, og dermed skaper enda flere som kanskje vil g\u00e5 i hans fotspor, bare fordi vi hyller et verk med en s\u00e5 dypt umoralsk bakgrunn?<\/p>\n\n\n\n Hvis psykologien skal ha livets rett som en helhetlig og troverdig vitenskap i 2026, m\u00e5 vi t\u00f8rre \u00e5 kaste det som ikke fungerer p\u00e5 historiens skraphaug. Vi m\u00e5 slutte \u00e5 hylle m\u00f8rke historiske figurer som har skapt generasjoner med skam og feilaktige forestillinger.<\/p>\n\n\n\n Det er p\u00e5 tide \u00e5 st\u00e5 oppreist med ryggen rak, riste av seg de gamle dogmene og kreve en psykologi som ser hele mennesket – uten filter, uten medisinering av naturlig smerte, og uten gamle menns sp\u00f8kelse slik hengende over pulten.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Keiseren har ikke kl\u00e6r p\u00e5: Hvorfor henger psykologifaget igjen i fortiden? Tenk deg at du g\u00e5r til legen med et alvorlig kutt eller en indre skade. Legen ser p\u00e5 deg, drar frem en historisk l\u00e6rebok fra 1800-tallet og foresl\u00e5r \u00e5 operere uten bed\u00f8velse, eller kanskje pr\u00f8ve en metode basert p\u00e5 en for lengst avsl\u00f8rt kvakksalvers […]<\/p>\n","protected":false},"author":5,"featured_media":7778,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-7777","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-uncategorized"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogazadehazari.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/7777","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogazadehazari.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogazadehazari.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogazadehazari.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/5"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogazadehazari.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=7777"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/blogazadehazari.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/7777\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":7779,"href":"https:\/\/blogazadehazari.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/7777\/revisions\/7779"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogazadehazari.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media\/7778"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogazadehazari.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=7777"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogazadehazari.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=7777"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogazadehazari.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=7777"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}Sykeliggj\u00f8ring fra barnelivet av<\/h3>\n\n\n\n
Dobbeltheten i akademia<\/h3>\n\n\n\n
Hva slags fotspor l\u00e6rer vi den oppv\u00e5kende generasjonen \u00e5 tr\u00e5 i?<\/h3>\n\n\n\n