Jeg f\u00e5r ofte sp\u00f8rsm\u00e5l om hvordan jeg tenker. Folk som ser meg navigere i en travel hverdag som 100 % alenemor og fulltidsstudent, samtidig som jeg leder en psykologiforening, lurer av og til p\u00e5 om hodet mitt aldri sl\u00e5r seg av. De sp\u00f8r om jeg er en overtenker.<\/p>\n\n\n\n
Svaret mitt er kort og kontant: Nei. Jeg har aldri v\u00e6rt en overtenker.<\/p>\n\n\n\n
Det er en vanlig misoppfatning at det \u00e5 ha en traumehistorie og et h\u00f8ysensitivt nervesystem automatisk betyr at man drukner i kronisk bekymring. Hos meg fungerer det stikk motsatt. Min h\u00f8ysensitivitet er ikke en svakhet; den er en h\u00f8yst effektiv radar. Den fanger opp nyanser, stemninger og detaljer i lynraskt tempo. Derfra tar mitt logiske, analytiske tankesett over. Jeg legger sammen brikkene, tenker fort, og handler med dyp empati.<\/p>\n\n\n\n
Men det er en hake: Denne radaren krever enormt mye energi.<\/p>\n\n\n\n
N\u00e5r alarmsystemet drukner i h\u00f8yspenn<\/strong><\/p>\n\n\n\n Har jeg aldri opplevd det som f\u00f8les som overtenking? Jo, men kun i spesifikke situasjoner: Da jeg var i usunne relasjoner med menn som ikke var gode for meg eller usikkerhet rundt framtiden, og under sterke traumesjokk.<\/p>\n\n\n\n N\u00e5r du befinner deg i et utrygt milj\u00f8, blir den h\u00f8ysensitive radaren tvunget inn i en desperat overlevelsesmodus. Du m\u00e5 analysere hvert blikk, hvert ord og hver stemningsendring for \u00e5 beskytte deg selv. Under et traumesjokk handler det ikke engang om tanker lenger; da drukner man i en biologisk unntakstilstand. Det er en overaktiv amygdala og et nervesystem i h\u00f8yspenn som pumper ut stress. Dette er ikke et personlighetstrekk, det er kroppens alarmsystem som hyler.<\/p>\n\n\n\n Det er nettopp fordi jeg kjenner den utmattende f\u00f8lelsen av et nervesystem i h\u00f8yspenn, at jeg har m\u00e5ttet l\u00e6re meg en helt spesiell form for egenomsorg. Jeg kaller det mitt disiplinerte tunnelsyn. N\u00e5r dagsformen min er lav eller under ekstrem stress og p\u00e5kjenning, n\u00e5r jeg er utslitt har jeg null kapasitet til \u00e5 opprettholde tunnelsyn, da tar ptsd i bagasjen over, n\u00e5r biologien tar over, s\u00e5 har kunnskap eller muskel ingen sjans i verden \u00e5 overta den jobben. \u00c5 bryte et generasjonstraume<\/strong><\/p>\n\n\n\n Dette disiplinerte tunnelsynet er mitt viktigste verkt\u00f8y for \u00e5 oppn\u00e5 det som er mitt aller st\u00f8rste m\u00e5l i livet: \u00c5 bryte et generasjonstraume.<\/p>\n\n\n\n Da jeg selv var barn, opplevde jeg \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 flukt. Under denne ekstremt s\u00e5rbare tiden holdt moren min p\u00e5 \u00e5 d\u00f8 fra oss. Hun var mye borte p\u00e5 sykehuset, og faren min m\u00e5tte naturligvis v\u00e6re der sammen med henne. Tilbake satt jeg og mine eldre s\u00f8stere med en lammende uvisshet og den dype, skremmende f\u00f8lelsen av \u00e5 v\u00e6re helt alene i verden uten foreldre. Jeg vet n\u00f8yaktig hvordan det f\u00f8les n\u00e5r grunnmuren svikter.<\/p>\n\n\n\n I dag er jeg 100 % alenemor. Datteren min har kun meg. Mitt logiske og emosjonelle kompass sier at hun aldri, aldri skal m\u00e5tte sitte med den f\u00f8lelsen jeg hadde da jeg var liten. Hun skal aldri f\u00f8le at mamma ikke er der for henne, eller at mamma prioriterte andres forventninger, verv eller ytre st\u00f8y foran hennes behov for tilstedev\u00e6relse.<\/p>\n\n\n\n Sette premissene selv<\/strong><\/p>\n\n\n\n Dette premisser overf\u00f8rer jeg til alt jeg gj\u00f8r. Som leder for psykologiforeningen har jeg valgt full \u00e5penhet om min bagasje. Fordi rammene der er lagt opp etter mine behov, med m\u00f8ter p\u00e5 dagtid og kommunikasjon stort sett over WhatsApp, fungerer det optimalt. Det viser at jeg kan bidra og lede, s\u00e5 lenge rammene er sunne. <\/p>\n\n\n\n N\u00e5r det kommer til foreldreroller og samfunnets forventninger ellers, har jeg m\u00e5ttet sette en r\u00f8d strek i sanden. Hvis ugunstige tider, kveldsm\u00f8ter eller andres krav truer med \u00e5 t\u00f8mme batteriene mine, sier jeg nei. Mitt logiske regnestykke er enkelt: Hvis jeg brenner lyset i begge ender for \u00e5 tilfredsstille andres krav om informasjon eller deltakelse, risikerer jeg utbrenthet. Kollapser jeg, kollapser datteren min sin trygghet.<\/p>\n\n\n\n \u00c5 ha h\u00f8y emosjonell intelligens betyr at jeg forst\u00e5r andres skuffelse n\u00e5r jeg trekker meg tilbake og velger tunnelsynet. Men min lojalitet ligger hos datteren min og v\u00e5r helse. Det \u00e5 sikre at hun vokser opp med en mamma som er uthvilt, trygg og fysisk og mentalt til stede til studietiden min er over og langt utover det, er min aller viktigste oppgave.<\/p>\n\n\n\n Noen vil kanskje kalle det for strengt. For meg er det ren, skj\u00e6r logikk, dyp egenomsorg og grensel\u00f8s kj\u00e6rlighet. Dette betyr ikke at jeg mangler medf\u00f8lelse for verden utenfor. Jeg har en dyp empati for menneskene rundt meg, og jeg \u00f8nsker genuint \u00e5 v\u00e6re en ressurs for andre. Men jeg har l\u00e6rt en livsviktig lekse: Jeg m\u00e5 gi fra en full kopp. Hvis jeg t\u00f8mmer meg selv i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 tilfredsstille alle andres krav, har jeg ingenting igjen til syvende og sist hverken til meg selv, datteren min eller de rundt meg. Ekte empati starter med \u00e5 holde sin egen kopp full.<\/p>\n\n\n\n S\u00e5 for \u00e5 g\u00e5 tilbake til der jeg startet, til sp\u00f8rsm\u00e5let om hvordan jeg tenker:<\/strong><\/p>\n\n\n\n Hodet mitt fungerer ikke i sirkler av bekymring, og jeg kaster ikke bort dyrebar tid p\u00e5 overtenking. Jeg tenker i rette, logiske linjer, drevet av en dyp emosjonell forst\u00e5else for mine egne og mine medmenneskers behov. Min h\u00f8ysensitivitet samler dataene, min logikk tar avgj\u00f8relsene, og mine rutiner beskytter energien min.<\/p>\n\n\n\n N\u00e5r jeg velger tunnelsynet, er det ikke fordi jeg ikke bryr meg om verden rundt meg. Det er fordi jeg har analysert n\u00f8yaktig hva som kreves for \u00e5 holde meg oppreist. Det er min m\u00e5te \u00e5 tenke p\u00e5, raskt, klart, empatisk og med blikket festet p\u00e5 det som betyr aller mest.<\/p>\n\n\n\n Noen tar det personlig n\u00e5r jeg trekker meg unna, og noen beundrer meg for denne l\u00e6rte egenskapen. Ingenting av andre sitt syn har noe med meg \u00e5 gj\u00f8re. Det kj\u00e6re lesere kalles frihet.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Jeg f\u00e5r ofte sp\u00f8rsm\u00e5l om hvordan jeg tenker. Folk som ser meg navigere i en travel hverdag som 100 % alenemor og fulltidsstudent, samtidig som jeg leder en psykologiforening, lurer av og til p\u00e5 om hodet mitt aldri sl\u00e5r seg av. De sp\u00f8r om jeg er en overtenker. Svaret mitt er kort og kontant: Nei. […]<\/p>\n","protected":false},"author":5,"featured_media":7760,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[13,20],"tags":[],"class_list":["post-7754","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-hverdag","category-selv-kjaerlighet"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogazadehazari.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/7754","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogazadehazari.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogazadehazari.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogazadehazari.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/5"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogazadehazari.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=7754"}],"version-history":[{"count":5,"href":"https:\/\/blogazadehazari.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/7754\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":7763,"href":"https:\/\/blogazadehazari.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/7754\/revisions\/7763"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogazadehazari.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media\/7760"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogazadehazari.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=7754"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogazadehazari.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=7754"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogazadehazari.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=7754"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
Derfor er rutiner for meg alfa og omega for \u00e5 kunne opprettholde denne tunnelsyn muskelen. Jeg bruker emosjonelle intelligens og h\u00f8ysensitiv til \u00e5 registrere hva omgivelsene forventer og s\u00e5 bruker jeg ren logikk til \u00e5 skru av bryteren. Jeg snevrer inn fokuset til kun \u00e5 gjelde “mitt og meg”. Jeg tar p\u00e5 min egen oksygenmaske for \u00e5 beskytte meg selv mot utbrenthet, og jeg stenger ute all ytre st\u00f8y. Jeg har l\u00e6rt \u00e5 dele meg det jeg har fra full kopp. Jeg har blikket og fokus p\u00e5 det jeg skal ha, og tilbake til \u00e5 v\u00e6re hjemme \u00e5 v\u00e6re mamma igjen. <\/p>\n\n\n\n
\u00c5 ha h\u00f8y emosjonell intelligens betyr at jeg forst\u00e5r andres skuffelse n\u00e5r jeg trekker meg tilbake. Men min lojalitet ligger hos datteren min og v\u00e5r helse. Det \u00e5 sikre at hun vokser opp med en mamma som er uthvilt, trygg og til stede, er min aller viktigste oppgave.<\/p>\n\n\n\n