Vi har alle h\u00f8rt det, og kanskje sagt det selv: \u00abDu fikk meg til \u00e5 f\u00f8le meg slik.\u00bb Det h\u00f8res ut som en \u00e6rlig beskrivelse av en situasjon, men egentlig er det en ansvarsfraskrivelse. N\u00e5r vi gir andre skylden for v\u00e5re egne f\u00f8lelser, gir vi dem samtidig makten over v\u00e5rt indre liv.<\/p>\n\n\n\n
Dette er kjernen i hvorfor emosjonell regulering<\/strong> er den viktigste ferdigheten vi kan l\u00e6re barn fra f\u00f8rste skoledag.<\/p>\n\n\n\n Det handler ikke om \u00e5 ikke ha f\u00f8lelser, eller om \u00e5 \u00abta seg sammen\u00bb. Emosjonell regulering er evnen til \u00e5 identifisere, forst\u00e5 og h\u00e5ndtere f\u00f8lelsene sine p\u00e5 en m\u00e5te som er hensiktsmessig. Det er broen mellom en impuls og en handling.<\/p>\n\n\n\n Uten denne broen blir vi slaver av v\u00e5re egne emosjonelle reaksjoner, og andres adferd.<\/p>\n\n\n\n I min eksamensoppgave dr\u00f8fter jeg emosjonell regulering som et forebyggende tiltak mot psykiske lidelser. Hvorfor? Fordi forskning viser at evnen til \u00e5 h\u00e5ndtere egne emosjoner er den viktigste enkeltfaktoren for god mental helse.N\u00e5r vi l\u00e6rer barn \u00e5 gjenkjenne impulsen til \u00e5 ‘eksplodere’ eller ‘stenge ned’, gir vi dem makten tilbake. Vi l\u00e6rer dem at selv om de ikke kan kontrollere hva andre gj\u00f8r eller sier, s\u00e5 kan de kontrollere sin egen respons. Dette er selve definisjonen p\u00e5 \u00e5 st\u00e5 med\u00a0ryggen rak<\/b>. Man slutter \u00e5 v\u00e6re en kasteball for andres umodenhet og tar rollen som den utvalgte i sitt eget liv, den som velger sin egen vei fremfor \u00e5 havne i en offerrolle.<\/p><\/p>\n\n\n\n Hvis vi ikke l\u00e6rer disse basisferdighetene som barn, tar vi med oss de samme mangelfulle strategiene inn i voksenlivet. Vi ser det overalt i arbeidslivet, familien, parforhold, vennegrupper, metagrupper etc. <\/p>\n\n\n\n “Det er viktig \u00e5 forst\u00e5 at manglende emosjonell regulering ikke bare handler om de som ‘eksploderer’ og mister impulskontrollen i et sinneutbrudd. Det handler like mye om de som ‘stenger ned’. Begge deler er tegn p\u00e5 at man ikke har l\u00e6rt \u00e5 romme sitt eget ubehag. N\u00e5r vi l\u00e6rer barn \u00e5 regulere seg selv, gir vi dem muligheten til \u00e5 velge en annen vei enn offerrollen, de l\u00e6rer \u00e5 eie sin egen reaksjon og dermed sin egen kraft.”<\/p>\n\n\n\n 1. Mangel p\u00e5 impulskontroll: “Eksplosjonen”<\/strong> Dette er den mest synlige mangelen. N\u00e5r broen mellom f\u00f8lelse og handling mangler, reagerer personen umiddelbart p\u00e5 det indre ubehaget.<\/p>\n\n\n\n 2. Emosjonell unng\u00e5else: “Nedstengningen”<\/strong> Dette er motsatsen til eksplosjonen, men like fullt et tegn p\u00e5 manglende regulering.<\/p>\n\n\n\n 3. Lav frustrasjonstoleranse<\/strong><\/p>\n\n\n\n 4. Manglende evne til selvinnsikt (Eksternalisering)<\/strong><\/p>\n\n\n\n For \u00e5 forebygge psykisk lidelse, er det viktig \u00e5 forst\u00e5 hva som st\u00e5r p\u00e5 spill hvis man ikke l\u00e6rer dette:<\/p>\n\n\n\n Vi m\u00e5 slutte \u00e5 oppdra barn til \u00e5 tro at andre har ansvaret for deres f\u00f8lelser. Ved \u00e5 implementere emosjonell regulering som en fast del av skolehverdagen, skaper vi voksne som t\u00f8r \u00e5 v\u00e6re autentiske, som t\u00f8r \u00e5 svare p\u00e5 en mail, og som st\u00e5r st\u00f8dig i seg selv uten \u00e5 trenge bekreftelse fra en klikk.<\/p>\n\n\n\n Vi trenger voksne som eier sine egne f\u00f8lelser, og som forst\u00e5r at man alltid kan velge \u00e5 st\u00e5 oppreist, uavhengig av hva andre gj\u00f8r.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Vi har alle h\u00f8rt det, og kanskje sagt det selv: \u00abDu fikk meg til \u00e5 f\u00f8le meg slik.\u00bb Det h\u00f8res ut som en \u00e6rlig beskrivelse av en situasjon, men egentlig er det en ansvarsfraskrivelse. N\u00e5r vi gir andre skylden for v\u00e5re egne f\u00f8lelser, gir vi dem samtidig makten over v\u00e5rt indre liv. Dette er kjernen […]<\/p>\n","protected":false},"author":5,"featured_media":7740,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[16,98,21],"tags":[],"class_list":["post-7738","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-livsveiledning-tips-og-rad","category-psykologi","category-visjon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogazadehazari.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/7738","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogazadehazari.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogazadehazari.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogazadehazari.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/5"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogazadehazari.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=7738"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/blogazadehazari.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/7738\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":7741,"href":"https:\/\/blogazadehazari.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/7738\/revisions\/7741"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogazadehazari.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media\/7740"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogazadehazari.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=7738"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogazadehazari.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=7738"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogazadehazari.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=7738"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}Hva er emosjonell regulering?<\/h3>\n\n\n\n
Fra barneskole til mestring<\/h3>\n\n\n\n
\n
<\/li>\n\n\n\n
<\/li>\n\n\n\nN\u00e5r grunnlaget mangler: De umodne voksne<\/h3>\n\n\n\n
Tegn p\u00e5 frav\u00e6rende emosjonell regulering i voksen alder<\/h3>\n\n\n\n
\n
\n
\n
\n
Risikofaktorer ved langvarig manglende regulering<\/h3>\n\n\n\n
\n
Konklusjon<\/h3>\n\n\n\n