N\u00e5r selvmord blir romantisert – hvem sitter igjen med smerten?<\/p>\n\n\n\n
Jeg blir oppr\u00f8rt n\u00e5r jeg ser hvordan samfunnet stadig omtaler selvmord som om noen \u00abd\u00f8de av depresjon\u00bb.<\/p>\n\n\n\n
Nei. De d\u00f8de ikke av depresjon. De valgte \u00e5 ta sitt eget liv.<\/p>\n\n\n\n
N\u00e5r vi kaller det \u00e5 \u00abd\u00f8 av\u00bb en sykdom, som om det er noe utenfor deres kontroll, romantiserer vi en handling som \u00f8delegger liv langt utover den som tok beslutningen. Det er ikke respektfullt overfor dem som sitter igjen. Familien. Barna. Venner. De som m\u00e5 b\u00e6re de tunge ettervirkningene, \u00e5r etter \u00e5r.<\/p>\n\n\n\n
Selvmord er ikke et vakkert punktum. Det er et brudd. Et brutalt brudd med alt som var, og alt som kunne v\u00e6rt. \u00c5 kalle det \u00ab\u00e5 d\u00f8 av depresjon\u00bb gj\u00f8r det lettere \u00e5 svelge for de utenfor, men for oss som lever videre, f\u00f8les det som \u00e5 pynte p\u00e5 et mord. Et mord p\u00e5 relasjoner, p\u00e5 kj\u00e6rlighet, p\u00e5 fremtid.<\/p>\n\n\n\n
Og det stopper ikke der. N\u00e5r vi pynter p\u00e5 selvmord med vakre ord, setter vi ogs\u00e5 ideer i hodet p\u00e5 sm\u00e5 barn og unge. De som fortsatt l\u00e6rer hvordan livet fungerer. De som kan begynne \u00e5 tro at selvmord er en \u00abnaturlig utgang\u00bb av smerte, istedenfor \u00e5 forst\u00e5 at det finnes hjelp, h\u00e5p og veier videre.<\/p>\n\n\n\n
Jeg har selv opplevd hvor \u00f8deleggende det er n\u00e5r noen du elsker velger \u00e5 forlate livet p\u00e5 den m\u00e5ten. Det finnes ingen romantikk i det. Bare et ekko som aldri forsvinner.<\/p>\n\n\n\n
S\u00e5 la oss v\u00e6re \u00e6rlige. La oss slutte \u00e5 pakke inn selvmord i pene ord.<\/p>\n\n\n\n
Og la oss heller snakke sant om hva m\u00f8rket gj\u00f8r med et menneske, og hvor avgj\u00f8rende det er \u00e5 s\u00f8ke hjelp f\u00f8r det blir for sent.<\/p>\n\n\n\n
For selvmord er ikke svaret.<\/p>\n\n\n\n
Det etterlater bare tusen sp\u00f8rsm\u00e5l, og en smerte som aldri slipper taket<\/p>\n\n\n\n
Jeg har kjent dette p\u00e5 kroppen. Glenn, som jeg elsket, hadde selv tanker om selvmord som noe \u00abpoetisk\u00bb og \u00abvakkert\u00bb. Han s\u00e5 det ikke som depresjonens skyld, men som et slags kunstnerisk valg. For ham ble d\u00f8den malt med ord som skjulte hvor brutalt det egentlig var.<\/p>\n\n\n\n
Og det er nettopp derfor jeg reagerer s\u00e5 sterkt p\u00e5 romantisering. For n\u00e5r selvmord fremstilles som noe edelt eller poetisk, kan det forf\u00f8re. Det kan lure unge mennesker til \u00e5 tro at det finnes skj\u00f8nnhet i \u00e5 velge bort livet, n\u00e5r sannheten er at det bare er brutalt. Det river bort mennesker og relasjoner, og det etterlater en smerte som aldri slipper taket<\/p>\n\n\n\n
Jeg stiller meg ogs\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let: hvorfor har mange som b\u00e6rer p\u00e5 selvmordstanker et s\u00e5 enormt behov for \u00e5 romantisere det? Hvorfor m\u00e5 det rettferdiggj\u00f8res som noe vakkert, poetisk, edelt? Er det for \u00e5 gj\u00f8re det lettere \u00e5 leve med tanken selv, eller for \u00e5 slippe \u00e5 kjenne p\u00e5 ansvaret overfor dem som blir igjen?<\/p>\n\n\n\n
For meg, som har levd med konsekvensene, blir det tydelig: romantiseringen er ikke bare en personlig illusjon. Den kan ogs\u00e5 fungere som en smittsom fortelling, en farlig id\u00e9 som setter spor hos unge og s\u00e5rbare. Derfor m\u00e5 vi v\u00e5ge \u00e5 stille disse sp\u00f8rsm\u00e5lene, og rive bort det vakre sl\u00f8ret som legges over noe som i virkeligheten er brutalt.<\/p>\n\n\n\n
Kanskje er det nettopp her vi m\u00e5 starte: \u00e5 snakke om selvmord, uten forskj\u00f8nning, og \u00e5 s\u00f8ke hjelp i stedet for \u00e5 velge bort livet. For n\u00e5r voksne pakker m\u00f8rket inn i pene ord eller kaller det mindset, planter de fr\u00f8 av uvitenhet i unge sinn. De skaper fortellinger som kan trigge, i stedet for \u00e5 vise at det finnes h\u00e5p, hjelp og veier videre.<\/p>\n\n\n\n
Ordene vi velger betyr noe. De kan enten skape liv, eller de kan dra unge mennesker n\u00e6rmere tragedie. Derfor m\u00e5 vi v\u00e5ge \u00e5 v\u00e6re \u00e6rlige, ogs\u00e5 n\u00e5r det gj\u00f8r vondt.<\/p>\n\n\n\n
Kanskje om hundre \u00e5r sier alle bare \u00abd\u00f8de av depresjon\u00bb, og ferdig med det. Men da tenker jeg det er synd p\u00e5 menneskeheten, om vi har kommet dit hvor vi skylder p\u00e5 en diagnose i stedet for \u00e5 ta tak i roten og kjernen. For sannheten er at vi kan skape bedre statistikk sammen, hvis vi v\u00e5ger \u00e5 m\u00f8te realiteten, snakke sant og bygge h\u00e5p. Istedenfor fraskrive all ansvar for \u00e5 skylde p\u00e5 diagnoser.
<\/p>\n\n\n\n
Forskning viser ogs\u00e5 at m\u00e5ten vi snakker om selvmord p\u00e5 faktisk kan p\u00e5virke andre. Dette kalles Werther-effekten. Begrepet kommer fra en roman fra 1700-tallet hvor hovedpersonen tok livet sitt. Etter utgivelsen ble det rapportert en b\u00f8lge av selvmord som lignet p\u00e5 handlingen i boka.<\/p>\n\n\n\n
I dag vet vi at romantisering eller detaljerte beskrivelser av selvmord kan trigge s\u00e5rbare mennesker til \u00e5 gj\u00f8re det samme. Derfor finnes det internasjonale retningslinjer for hvordan vi skal omtale selvmord i media. Spr\u00e5ket vi velger er ikke uskyldig. Det kan enten redde liv eller risikere \u00e5 ta dem.<\/p>\n\n\n\n
\u00abSelvmord er ikke poesi, det er brutalt. Og til dere som pynter det opp med #mindset: shovel your mindset in your arse.\u00bb \ud83e\udd2a
<\/p>\n\n\n\n
_______
<\/p>\n\n\n\n
Trenger du \u00e5 snakke med noen? Her finnes hjelp:<\/p>\n\n\n\n
Norge<\/p>\n\n\n\n
Internasjonalt<\/p>\n\n\n\n