{"id":7450,"date":"2024-12-21T15:34:51","date_gmt":"2024-12-21T15:34:51","guid":{"rendered":"https:\/\/blogazadehazari.com\/?p=7450"},"modified":"2024-12-21T15:48:32","modified_gmt":"2024-12-21T15:48:32","slug":"var-egen-vei-til-julens-glede","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogazadehazari.com\/index.php\/2024\/12\/21\/var-egen-vei-til-julens-glede\/","title":{"rendered":"V\u00e5r egen vei til julens glede"},"content":{"rendered":"\n<p>Julen er en tid hvor mange deler minner og tradisjoner \u2013 koselige \u00f8yeblikk fra barndommen, lukten av julebakst, og gleden av \u00e5 v\u00e6re sammen med familien. Jeg skulle gjerne skrevet om slike minner selv, men sannheten er at jeg ikke har noen koselige juleminner \u00e5 dele fra barndommen. Ingenting.<\/p>\n\n\n\n<p>Som FN-kvoteflyktninger kom vi til Norge i 1990. Vi m\u00e5tte starte helt fra bunnen av, i et nytt land, med et nytt spr\u00e5k og nye skikker. P\u00e5 skolen snakket barna om gavene de fikk til jul, mens vi var en familie p\u00e5 seks som hadde akkurat nok til \u00e5 klare oss. V\u00e5re foreldre gjorde sitt beste med det lille vi hadde, men julen ble aldri den magiske tiden mange andre opplevde.<\/p>\n\n\n\n<p>Da jeg fikk mine egne barn, pr\u00f8vde jeg \u00e5 skape juleglede og nye tradisjoner for dem. Men etter den grusomme opplevelsen med at barna ble kidnappet av faren deres, ble noe knust i meg. Julen mistet gl\u00f8den, og det tok tid f\u00f8r jeg klarte \u00e5 finne sm\u00e5 lysglimt i h\u00f8ytiden igjen.<br><br>Som voksen n\u00e5r foreldrene mine er hjemme til jul, samles vi alltid rundt bordet hos dem til en skikkelig julemiddag. De lager pinnekj\u00f8tt, og hele familien kommer sammen for \u00e5 dele m\u00e5ltidet. Det er noe spesielt med \u00e5 v\u00e6re i et rom fylt av latter, varme, og duften av tradisjonell norsk julemat som sprer seg gjennom huset. Etter middagen deler vi julegaver \u2013 sm\u00e5, men gjennomtenkte gaver som bringer smil til alle ansiktene. Disse stundene minner meg om hva som virkelig betyr noe i julen: samholdet, kj\u00e6rligheten, og det \u00e5 v\u00e6re der for hverandre.<\/p>\n\n\n\n<p>I dag deler minstejenta og jeg v\u00e5re egne sm\u00e5 \u00f8yeblikk. Vi har julekalendere \u2013 b\u00e5de NRK Super og de hun \u00e5pner selv \u2013 og vi pr\u00f8ver oss frem med julemat. Hun er ikke fan av tradisjonelle norske retter og synes pinnekj\u00f8tt er merkelig. Jeg, derimot, elsker det! Hun hadde mye heller \u00f8nsket seg mormors persiske mat p\u00e5 julaften. Det f\u00e5r meg til \u00e5 smile, for kanskje det er nettopp det som kan bli v\u00e5r tradisjon en dag.<\/p>\n\n\n\n<p>Det jeg vil si er dette: Ikke alle har en naturlig eller positiv forbindelse til julen. Ikke alle kjenner p\u00e5 julestemningen som samfunnet forventer at vi skal ha. Det er viktig \u00e5 huske at ikke alle feirer p\u00e5 samme m\u00e5te \u2013 og at det er helt greit. Hvis du har sterke tradisjoner og minner knyttet til julen, v\u00e6r inkluderende. Ikke forvent at alle deler samme glede som deg. I stedet kan du v\u00e6re en kilde til varme og omtanke for dem rundt deg.<\/p>\n\n\n\n<p>For meg handler julen ikke om gaver eller pynt, men om \u00e5 v\u00e6re der for hverandre. Kanskje er det nettopp dette som er den dypeste meningen med h\u00f8ytiden. \u00e5 Finne v\u00e5r egen vei til julens glede?<br><br>Med dettte \u00f8nsker jeg dere alle Gledelig Jul, tusen takk for du har v\u00e6rt med og f\u00f8lgt med i s\u00e5 mange \u00e5r, uansett om du elsker eller hater. \u00d8nsker jeg deg Fred og Kj\u00e6rlighet! <br><br>Hvordan er julen for deg? <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Julen er en tid hvor mange deler minner og tradisjoner \u2013 koselige \u00f8yeblikk fra barndommen, lukten av julebakst, og gleden av \u00e5 v\u00e6re sammen med familien. Jeg skulle gjerne skrevet om slike minner selv, men sannheten er at jeg ikke har noen koselige juleminner \u00e5 dele fra barndommen. Ingenting. Som FN-kvoteflyktninger kom vi til Norge [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":5,"featured_media":7451,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[10],"tags":[],"class_list":["post-7450","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-folelsetanker"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogazadehazari.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/7450","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogazadehazari.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogazadehazari.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogazadehazari.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/5"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogazadehazari.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=7450"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/blogazadehazari.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/7450\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":7456,"href":"https:\/\/blogazadehazari.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/7450\/revisions\/7456"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogazadehazari.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media\/7451"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogazadehazari.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=7450"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogazadehazari.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=7450"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogazadehazari.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=7450"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}