I 1979 i Teheran, Iran midt i revolusjonen ble jeg f\u00f8dt. Det var den tid da Kongen av Iran gikk av kronen. I tillegg var det krig i mellom Iran og Irak. <\/p>\n\n\n\n
Noen uker for tidlig enn termin ble jeg f\u00f8dt. Min mor hadde termin i April. Men jeg hadde bestemt meg \u00e5 komme i mars jeg. Mine foreldre hadde bestemt seg for \u00e5 kalle meg for Shabnam. Men heldigvis s\u00e5 ville min morfar noe annet. Han satt seg p\u00e5 bakbena vist og mente jeg skal hete Azadeh. Azadeh er jammen mektig navn. Stort navn til ei lita jente \u00e5 b\u00e6re tenker jeg n\u00e5 tilbake. Azadeh med stum H, betyr Frihet. Frihetskjemper. Det er f\u00f8rst n\u00e5 mange \u00e5r senere f\u00f8ler jeg kan b\u00e6re navnet mitt med stolthet. At navnet mitt representerer meg. Den Jeg Er. <\/p>\n\n\n\n
Jeg er minste jente av fire jenter, alle med sterke personligheter. Jeg har stort sett bare hengt etter selv om jeg har f\u00e5tt markert meg godt likevel p\u00e5 min m\u00e5te. Jeg har v\u00e6rt den som alltid sa min mening, n\u00e5r alle andre var stille, selvom det har satt meg i en sv\u00e6rt s\u00e5 lite popul\u00e6r posisjon mangt ganger i livet. Den som har st\u00e5tt opp for rettferdighet for andre. Mine rettferdighetssanser overfor andre er mer tilstede enn overfor meg selv, dessverre. Men for det meste har jeg observert alt og alle og det gj\u00f8r jeg enda.<\/p>\n\n\n\n
F\u00f8dt i en resurs sterk familie. Der ingen av oss manglet noe. Bodde den gang i en av Teherans fineste str\u00f8k. Vi bodde i toppetasje i en blokk leilighet og hadde villa p\u00e5 stranden. Vi hadde v\u00e5rt eget vaskehjelp. Vi hadde hele familien rundt oss. Stor familie med besteforeldre og tanter og onkler i fra begge sider. Vi reiste mye p\u00e5 ferier husker jeg, om det var dagsturer eller lange turer. Og Jeg var trygg lita jente som syklet rundt og lekte rundt og aldri manglet noe verken av oppmerksomhet eller materielle goder.<\/p>\n\n\n\n
Jeg har opplevd veldig mye siden jeg var liten, som litt over 1 \u00e5ring fikk jeg min aller f\u00f8rste arr, p\u00e5 \u00f8yebryn, dypt s\u00e5r som ble til noen sting. Det var ei jente som traff ansiktet mitt med foten sin da hun husket. Jeg har blitt fortalt at vi var p\u00e5 ferie da det skjedde, foreldrene mine ble s\u00e5 i fra seg at dem glemte de to eldste barna og bare kj\u00f8rte avg\u00e5rde med oss to minste til sykehuset. For s\u00e5 komme p\u00e5 dem andre lenge etterp\u00e5. De to eldste har fortalt at dem ikke skj\u00f8nte stort enn plutselig var vi borte og dem stod der haha…
Tror jeg hadde nok gjort det samme selv om jeg hadde opplevd slik med en av mine barn.
Til \u00e5 brenne meg med kokende varmt vann med st\u00f8rste kjelen vi hadde i hus, og f\u00e5 andre grads forbrenning i nesten hele nedre del av kroppen min i alder av ca 4-5 \u00e5r. Moren min skulle lage smalehodet\/sauehodet, og jeg ville se p\u00e5 da hun skulle lage dette da. S\u00e5 hun tok kjelen til stuen og jeg gikk ved siden av henne. H\u00e5ndtak p\u00e5 kjelen knakk og kjelen veltet over meg.
Jeg husker den dagen som det var i g\u00e5r. Der jeg skrek og rulte rundt i hele stuen av smerte i det kjelen traff meg. Husker moren min tok tak i meg, l\u00f8ftet meg opp mens faren min i panikk rev av meg buksen min og all hud ble revet bort.<\/p>\n\n\n\n
Jeg husker da vi kj\u00f8rte i fulle fart til sykehuset. I lang tid pr\u00f8vde foreldrene mine vist \u00e5 f\u00e5 en av de sykehusene til \u00e5 ta meg i mot. Men ingen ville det pga faren min sitt navn. Vi var bannlyst overalt. Til sist var det en privat sykehus som sa ja til \u00e5 ta meg i mot. Men s\u00e5 fikk ikke foreldrene mine lov \u00e5 v\u00e6re med inn og jeg m\u00e5tte alene v\u00e6re i sengen for \u00e5 bli bandasjert. Jeg har s\u00e5nn ut av meg selv minner egentlig. Det har jeg fra alle traumene jeg har opplevd. Ja det har blitt mange av dem egentlig opp gjennom \u00e5rene..(skriver litt etter litt om det etterhvert)
Jeg husker jeg stod i det ene hj\u00f8rne p\u00e5 sykesenga skalv og var livredd. Han sykepleieren var ikke noe hyggelig, eneste han lurte p\u00e5 var om jeg hadde tisset i senga siden det var v\u00e5t der. Han tvang meg til \u00e5 legge meg ned for s\u00e5 bandasjerte meg og sendte meg ut igjen uten \u00e5 vise noe som helst medf\u00f8lelse..
Jeg husker da milit\u00e6r sykepleier tanten min kom hjem til oss, hvor skuffa hun ble over hva slags bandasje dem hadde brukt. Hun var s\u00e5 kj\u00e6rlig og god. Behandlet s\u00e5rene mine slik som hun gjorde i milit\u00e6rleir med de kjemikaliene dem brukte p\u00e5 milit\u00e6rsykehus. Hadde det ikke v\u00e6rt for henne og de sterke midlene s\u00e5 hadde jeg hatt n\u00e5 skikkelig stygge arr. Men heldigvis har jeg nesten ingen spor av hendelsen. Hun tok ut vann i fra blemmene med spr\u00f8yte mens jeg skrekkslagen s\u00e5 p\u00e5 alt hun gjorde. Hverdag kom hun og gjorde dette..
Jeg hylte og gr\u00e5t langt i fra sjelen husker jeg, jeg skrek alt jeg kunne og sa jeg hatet dem alle. Jeg gjorde motstand s\u00e5 dem m\u00e5tte holde armene mine og f\u00f8ttene mine og bare l\u00f8fte meg til dusjen, f\u00f8rst m\u00e5tte jeg dusje med noe annet kjemikaliet p\u00e5 bena, for s\u00e5 etterp\u00e5 m\u00e5tte det brukes enda annet sterkere middel for underlivet. Jeg husker ansiktet til mine s\u00f8strene der dem gikk fram og tilbake, viste ikke helt hva dem skulle gj\u00f8re av seg og dem holdt seg for munnen og gr\u00e5t, stakkars.. synes virkelig synd p\u00e5 dem n\u00e5r jeg tenker tilbake.
Faren min nektet \u00e5 v\u00e6re i huset, moren min holdt seg sterk for min del. Jeg var sengeliggende lenge. Fikk mye gaver av alle da. Det var eneste som var positivt med det hele husker jeg. ;p
Men jeg smilte da alltid etterp\u00e5. Jeg var s\u00e5nn som bare smilte for det meste. Uskyldig, takknemlig smilende lite barn som aldri gjorde noe stort av meg, har jeg h\u00f8rt at jeg var. Ikke engang gr\u00e5t jeg etter mat da jeg var baby.
Etter en periode var jeg heldigvis frisk nok til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 skolen igjen, husker f\u00f8rste gangen krigs alarmen gikk p\u00e5 skolen. Vi hadde hatt \u00f8velse p\u00e5 \u00e5 g\u00e5 under pulten n\u00e5r alarmen gikk. Men denne gangen var bomben for n\u00e6rme, alt for n\u00e6rme. Da m\u00e5tte vi alle g\u00e5 i bombe kjelleren.
Det var s\u00e5 skummelt husker jeg. Det var f\u00f8rste gangen alarmen gikk p\u00e5 dagtid. Det var kaos og panikk overalt. Jeg husker panikken i \u00f8yene p\u00e5 barna, jeg s\u00e5 ikke mine egne \u00f8yner. Men jeg var nok livredd jeg ogs\u00e5. Jeg husker jeg pr\u00f8vde febrilsk \u00e5 lete etter min s\u00f8ster. Jeg ville ikke g\u00e5 i bombe kjelleren uten henne. Det var ingen l\u00e6rer \u00e5 se, bare barn som sprang rundt panisk. Jeg fant henne ikke, trodde jeg hadde mistet henne helt. Men hun hadde heldigvis dratt hjem.
Omsider kom faren min og hentet meg hjem fra skolen, noen f\u00e5 gater f\u00f8r v\u00e5rt hjem hadde en blokkleilighet blitt bombet ned.<\/p>\n\n\n\n
Vi stoppet opp litt og s\u00e5 p\u00e5 denne 3 etasjer med blokk som hadde blitt bombet i hjel og 3 familier ble utslettet helt. Det var blod og hjernemasse overalt. Det var s\u00e5 surrealistisk, jeg husker jeg tok mentalt bildet av alt selvom jeg ikke helt ville se. Men \u00f8yene ble bare store og jeg kunne ikke engang lukke dem. Det var s\u00e5 mange folk der, folk gr\u00e5t og var helt i fra seg. Jeg husker jeg holdt faren min hardt i h\u00e5nden og bare observerte alle detaljene som aldri ble glemt. Vi sa ingenting p\u00e5 vei hjem.. bare gikk i stillhet.<\/p>\n\n\n\n
Husker en kveld da alarmen gikk igjen, hadde vi en bag med penger, pass og det mest n\u00f8dvendige pakket klar og det var kun denne bagen vi tok med oss ut av v\u00e5rt hjem.
Husker vi gikk ut alle sammen i et gr\u00f8nt omr\u00e5de rett p\u00e5 utsiden av blokkleiligheten v\u00e5r. Folk ropte om \u00e5 ikke g\u00e5 med lyse kl\u00e6r. Folk ropte om \u00e5 ikke r\u00f8yke. Det var skremmende opplevelse for meg som var liten den gang \u00e5 h\u00f8re panikken i stemmen til folk. Min mor holdt min h\u00e5nd trygt gjennom det hele mens alarmen gikk, til vi kunne g\u00e5 hjem igjen.
Senere etterhvert ble vi s\u00e5 vant med denne alarmen g\u00e5, s\u00e5 jeg og min s\u00f8ster som er 2 \u00e5r eldre meg gikk opp p\u00e5 taket hjemme og s\u00e5 p\u00e5 bombene og flyene for s\u00e5 g\u00e5 tilbake til lek igjen. Ble nesten som lek for oss to s\u00f8stre. Gjette lek hvor bobmen havnet hen til sist. Vi har v\u00e6rt sv\u00e6rt s\u00e5 knytta meg og min s\u00f8ster. P\u00e5 godt og vondt. Mest godt da heldigvis. Hun har alltid v\u00e6rt min bestevenn. Selvom vi har hatt v\u00e5res fighter n\u00e5r det gjelder gutter og kl\u00e6r opp gjennom ungdoms \u00e5rene..
Uansett noen uker etter dette, samlet moren min alt hun kunne finne av eiendelene v\u00e5res, og plasserte alt midt i stuen. Jeg skj\u00f8nte ikke stort og jeg fant fram mine ting ogs\u00e5 og la dem i samme haug. Men s\u00e5 viste det seg at hun solgte alt hun kunne. Mine ting ogs\u00e5 ble solgt. Jeg ble s\u00e5 lei meg. For jeg ville jo ikke selge mine ting. Men det varte ikke lenge til vi plutselig dro fra alt og alle og ble bare oss 6 igjen.
Det hastet veldig, faren min ble nesten drept den dagen. S\u00e5 han klarte \u00e5 lure seg unna heldigvis. Hjemme v\u00e5rt, telefonen alt hadde blitt avlyttet i lang tid. S\u00e5 foreldrene mine var klar over at Iranske myndigheter kommer til \u00e5 drepe faren min s\u00e5 fort det ble en mulighet til det. Ingen fikk lov den tid \u00e5 v\u00e6re i mot regime, ikke n\u00e5 heller egentlig. Hvert fall ingen som har noe posisjon i Tehran eller Iran generelt<\/p>\n\n\n\n
\u00c5 v\u00e6re p\u00e5 flukt var en opplevelse jeg ikke unner min verste fiende engang, selv om for meg som barn opplevdes det som eventyr for det meste, noen ganger veldig kjip eventyr.
Men for foreldrene mine som alltid m\u00e5tte snu seg to ganger uansett hvor enn dem var i alle disse \u00e5rene vi var p\u00e5 r\u00f8mmen. Det m\u00e5tte ha v\u00e6rt psykisk terror tenker jeg..
Vi tok evig lang busstur over fjellet, det var flere familier og andre ungdommer som r\u00f8mte samtidig som oss. Husker vi stoppa ved rasteplass opp i en dal. Der det luktet hasseln\u00f8tter av tr\u00e6rne, det var gr\u00f8nt overalt, noen fant til \u00e5 med gressl\u00f8k og spiste p\u00e5 det. Jeg pr\u00f8vde \u00e5 finne ogs\u00e5. Men jeg fant bare gress og ikke skj\u00f8nte helt forskjellen den gang. En liten stund f\u00f8ltes det som ferie vi var p\u00e5 og ikke flukt.
Husker en som fikk panikk kastet ut alle pengene sine ut over dalen. Det fl\u00f8y med penger overalt. Alle sprang rundt og samlet pengene hans og ga det tilbake til han. Men igjen stod jeg bare der og s\u00e5 p\u00e5 alt.
Det var merkelig stemning over hele der. Hele veien til Tyrkia var det nesten ingen som sa stort. Helt til vi var framme. Da ble det jubel<\/p>\n\n\n\n
Da vi var trygt framme i Tyrkia, der hadde foreldrene mine allerede f\u00e5tt ordnet en fin stor leilighet til oss midt i Istanbul.
F\u00f8rste \u00e5ret hadde vi endel penger. Var nesten som veldig lang lat ferie uten skole og m\u00e5l og mening. Pr\u00f8vde mange ganger \u00e5 komme oss ut av landet og til Europa, moren min ville bo i Canada. Men ble dog sendt tilbake til Tyrkia. Etter noen runder med slikt gikk pengene v\u00e5res nesten tom. Der satt vi igjen med nesten ingenting.
Istanbul var merkelig plass egentlig, folkene var s\u00e5 rare husker jeg. Det var ingenting likt Iran.
S\u00e5 det var veldig ensomt \u00e5 v\u00e6re Iraner der.
Husker foreldrene mine sa en dag n\u00e5 skal vi ta tog og jeg var s\u00e5 spent for jeg hadde aldri tatt tog f\u00f8r. Men etter eviglang togtur til en landsbygd i Tyrkia var jeg s\u00e5 lei at jeg ikke \u00f8nsket \u00e5 ta noe tog mer etter det. Vi leide oss stort hus der. Mens faren min var ute og jobbet stort sett hele tiden. Satt igjen oss 4 s\u00f8stre og moren alene der. Ikke at det var noe nytt, faren min jobbet jo stort sett hele tiden i Iran ogs\u00e5. S\u00e5 vi var jo egentlig ganske s\u00e5 vant med at han var mye borte. Moren min er den som har v\u00e6rt limet i v\u00e5rt familie. Nabohuset var det annen persisk familie. Vi to minste s\u00f8stre og barna til nabohuset fikk engelsk l\u00e6rer p\u00e5 bes\u00f8k slik vi fikk studere noe.<\/p>\n\n\n\n
Etter ca 1 \u00e5r hadde vi ikke annet valg enn \u00e5 flykte videre, Iranske myndighetene hadde skj\u00f8nt vist at vi var i Tyrkia. S\u00e5 vi m\u00e5tte flykte til Syria, f\u00f8rste stopp var Damaskus.<\/p>\n\n\n\n
I de 4 \u00e5rene vi bodde i Syria ble jeg endel av arabere. Dem var gjestfrie og hjelpsomme mennesker. Snille og utrolig hyggelig. Jeg vandrer rundt som annen araber. Jeg elsket Syria. Jeg ville egentlig bo der. Jeg ville v\u00e6re araber den gang. <\/p>\n\n\n\n
Dem viste veldig godt om Iran og behandlet oss med respekt. I begynnelsen bodde vi i ett lite rom som vi leide. Det var flere Persere som leide rom der. Etterhvert m\u00e5tte vi flytte p\u00e5 oss, som faren min sa vi bodde overalt i Syria og minst 100 ganger m\u00e5tte vi flyttet p\u00e5 oss i de 4 \u00e5rene.<\/p>\n\n\n\n
En lang periode spiste vi bare risgr\u00f8t. Jeg klarer ikke smaken av gr\u00f8t den dag i dag etter all gr\u00f8ten vi spiste. Jeg husker eneste jeg \u00f8nsket meg var en stor rosa panter bamse. kke maste jeg at jeg ville ha. Men jeg bare pekte p\u00e5 barna som hadde og sa, se dem har en s\u00e5nn dem ogs\u00e5. Jeg hadde ikke engang en dokke \u00e5 leke med.
Men likevel klagde jeg ingenting om de tingene jeg ikke hadde og aldri fikk. Bursdager, jul og nytt\u00e5r kom og gikk uten at noen av oss feiret noe som helst. Det var ikke stort \u00e5 feire.
Husker mye glede jeg hadde da faren min fortalte eventyrer. Jeg elsket det og han kunne det \u00e5 fortelle eventyrer. Og ja vi var mye p\u00e5 sirkus ogs\u00e5 en periode. Vi var s\u00e5 ofte der at vi ble kjent med nesten alle som jobbet. Kino og filmer s\u00e5 vi ogs\u00e5 mye p\u00e5, s\u00e5 mest p\u00e5 indiske filmer da. Hele gjengen kunne nesten snakke Indisk etter alle de filmene vi s\u00e5.<\/p>\n\n\n\n
Etter en periode som f\u00f8ltes all evighet fikk vi endelig hjelp i fra FN og ble godkjent som kvoteflyktning. Da ble livet lettere. Med tanke p\u00e5 stemningen i hus ble lettere, det var en byrde i fra foreldrene mine sine skulder som ble borte, og i tillegg fikk dem 100 dollar \u00e5 klare oss med i m\u00e5neden, det var mye penger den tid der nede. N\u00e5 eksisterer ikke Syria i hele tatt. Bare det gj\u00f8r meg vondt langt i sjelen.
Uansett FN skulle finne land som skulle godkjenne oss som kvoteflyktning, imens flyttet vi langt av g\u00e5rde til liten landsbygd. Og der fikk endelig jeg og min s\u00f8ster begynne p\u00e5 skole, da hadde vi allerede v\u00e6rt uten skole i mange \u00e5r.
Jeg var flinkeste eleven i klassen. Var til \u00e5 med tillits elev. Var aktiv p\u00e5 skolen og drev med basketball, h\u00e5ndball. L\u00e6rerne der hadde virkelig troa p\u00e5 meg. Dem var s\u00e5 stolt over hvor skoleflink jeg var. Jeg hoppet til \u00e5 med over en klassetrinn og var sammen med dem som var eldre.
Utenom skolen hadde jeg noen venner som jeg lekte med. Ellers gikk jeg mye rundt for meg selv ute og observerte mye av hvordan folk levde der. Dessuten jeg pratet og skrev arabisk som om jeg hadde aldri gjort noe annet<\/p>\n\n\n\n
Selv om alt dette har v\u00e6rt sv\u00e6rt s\u00e5rbar tid for familien, det m\u00e5 jeg nevne. Det var mye annet vondt som skjedde i den perioden som jeg tenkte \u00e5 skrive om senere n\u00e5r jeg finner mot til \u00e5 gj\u00f8re det..
Det verste var da moren min nesten d\u00f8de i fra oss, det var en bil som krasjet i henne mens hun gikk over fotgjengerfelt. Jeg husker vi stod p\u00e5 takterrassen alle 4 s\u00f8stre og gr\u00e5t for vi hadde f\u00e5tt beskjed om moren v\u00e5r hadde blitt p\u00e5kj\u00f8rt og d\u00f8dd. Jeg husker oss fire s\u00f8stre st\u00e5 samlet som foreldrel\u00f8se barn og gr\u00e5t. Det satt dype spor hos moren min. Jeg husker at hun var mye borte i fra oss i lange tider. Uten at jeg fikk svar p\u00e5 hvor hun var og om alt ville g\u00e5 bra.
Legen hadde plassert henne sammen med de d\u00f8de da hun v\u00e5knet til livet igjen. Hun fortalte i senere tid at hun fikk valg om \u00e5 dra eller komme tilbake. Hun valgte \u00e5 komme tilbake. Men detaljene rundt husker hun ikke lenger. Det er mange \u00e5r siden n\u00e5.<\/p>\n\n\n\n
To ganger opplevde hun p\u00e5 den tiden \u00e5 miste livet. Men likevel kom tilbake til oss. Det var hard p\u00e5kjenning for oss alle. Ikke rart hun var langt borte da jeg s\u00e5 henne i \u00f8yene noen ganger. Den perioden s\u00f8kte faren min mye tr\u00f8st i katolsk kirken, han vurderte til \u00e5 med \u00e5 plassere oss to minste i katolsk hjem for jenter. Men i f\u00f8lge han n\u00e5 i senere tid s\u00e5 har det aldri skjedd da.. \ud83d\ude09
<\/p>\n\n\n\n
N\u00e5r jeg tenker tilbake til den tid. S\u00e5 beundrer jeg at foreldrene mine i hele tatt klarte \u00e5 holde ut sammen i den tiden. Det m\u00e5 ha v\u00e6rt en enorm p\u00e5kjenning \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 flukt sammen med 4 barn og tillegg alle jenter.
Men m\u00e5 ogs\u00e5 nevne mine to eldste s\u00f8stre har nesten v\u00e6rt som m\u00f8dre for oss minste. Hadde det ikke v\u00e6rt for dem to i flukten, s\u00e5 aner jeg ikke hvordan det hadde g\u00e5tt med oss minste jentene..
I mellom tiden der giftet min stores\u00f8ster seg og fikk en s\u00f8nn. S\u00e5 vi ble flere i familien. Og jeg ble tante i alder av 10 \u00e5r, men han ble min etterlengta lillebror. Det er han vel enda.<\/p>\n\n\n\n
Jeg ble fortalt i senere tid at faren min m\u00e5tte ta all slags ymse jobb til \u00e5 kj\u00f8pe mat til oss og ha tak over hodet for oss. Han som var rektor og lektor p\u00e5 universitet, h\u00f8gskoler i Iran. Det m\u00e5 ha v\u00e6rt et nederlag for han, men han s\u00e5 kanskje ikke p\u00e5 det slik tenker jeg.
Men den tiden l\u00e6rte foreldrene mine mye. Og den l\u00e6rdommen dem har gitt videre til oss. Gi alltid, del alltid, hjelp alltid, selv om en ikke har mye selv, s\u00e5 kan en alltid strekke ut en h\u00e5nd og hjelpe andre. <\/p>\n\n\n\n
Det skjedde s\u00e5 mye i de \u00e5rene vi var p\u00e5 flukt. Jeg er glad for jeg var liten og ikke ble s\u00e5 preget av det, selvom jeg likevel ble det. Jeg mistet mange \u00e5r skolegang, jeg mistet trygghet. Jeg mistet den uskyldige tilliten en har til livet. Men ellers for meg var det meste som lek. Jeg fikk ikke vite f\u00f8r senere tid om hvorfor vi m\u00e5tte flykte.
Jeg trodde lenge det var pga krig mellom Iran og Irak. Jeg b\u00e6ret hat lenge over Irak og ville ikke snakke med noen som var i fra Irak. Jeg gikk lenge og s\u00e5 p\u00e5 dem som \u00f8dela hele livet v\u00e5rt. Men s\u00e5 var det pga faren min holdt p\u00e5 \u00e5 bli drept for han st\u00f8ttet Kongen\/Shahen i Iran og ikke det nye regimet. Dem skulle skyte han, dermed hastet det at vi bare dro v\u00e5rt vei. Det var alt for mange som ble drept p\u00e5 den tiden. Alle som st\u00f8ttet og hadde noe \u00e5 gj\u00f8re med kongen. Helt utrolig at vi klarte \u00e5 komme oss unna egentlig. <\/p>\n\n\n\n
Det gjorde meg likevel sterkere \u00e5 v\u00e6re vitne til s\u00e5 mange ting og oppleve annet hverdag enn det som er vanlig her i Norden. Jeg var ett s\u00e5nt barn som hadde endel \u00e5penbaringer, dr\u00f8mte om ting som skulle skje. S\u00e5 ting andre ikke s\u00e5.
Husker hver gang jeg hadde \u00e5penbaring, var foreldrene min like spent p\u00e5 hva jeg hadde \u00e5 fortelle. Dem stod alltid begge stille og holdt nesten pusten for \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 meg. Husker noen ganger mamma min ble ut\u00e5lmodig for jeg brukte litt tid p\u00e5 \u00e5 fortelle..
Husker alltid det samme tingen dem sa, “ikke v\u00e6r redd, bare fortell\u00bb Deilig minne \u00e5 huske tilbake p\u00e5…Jeg har sagt dette mange ganger f\u00f8r, men sier det igjen jeg er s\u00e5 takknemlig for mine foreldre har alltid hatt tillit til mine dr\u00f8mmer, de tingene jeg sa. Jeg har b\u00e6rt den tilliten i hjerte mitt. For hadde det ikke v\u00e6rt for dem. S\u00e5 hadde jeg ikke hatt den troen p\u00e5 meg selv som jeg har n\u00e5. <\/p>\n\n\n\n
Ja ja , dette ble veldig kort versjon, men resten for bli i en bok, dette er for t\u00f8ft \u00e5 skrive om… det er ikke bare gode minner som dukker opp som dere leser. Men det er healing i dette ogs\u00e5. \u00c5 skrive ned og tenke tilbake, men det holder for denne gangen…
<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Det var s\u00e5 skummelt husker jeg. Det var f\u00f8rste gangen alarmen gikk p\u00e5 dagtid. Det var kaos og panikk overalt. Jeg husker panikken i \u00f8yene p\u00e5 barna, jeg s\u00e5 ikke mine egne \u00f8yner. Men jeg var nok livredd jeg ogs\u00e5. Jeg husker jeg pr\u00f8vde febrilsk \u00e5 lete etter min s\u00f8ster. Jeg ville ikke g\u00e5 i bombe kjelleren uten henne. Det var ingen l\u00e6rer \u00e5 se, bare barn som sprang rundt panisk. Jeg fant henne ikke, trodde jeg hadde mistet henne helt. Men hun hadde heldigvis dratt hjem. <\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":512,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[17],"tags":[22,25,40],"class_list":["post-697","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-minner","tag-barndom","tag-flukt","tag-traume"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogazadehazari.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/697","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogazadehazari.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogazadehazari.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogazadehazari.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogazadehazari.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=697"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/blogazadehazari.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/697\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogazadehazari.com\/index.php\/wp-json\/"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogazadehazari.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=697"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogazadehazari.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=697"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogazadehazari.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=697"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}