{"id":435,"date":"2019-03-16T07:11:57","date_gmt":"2019-03-16T06:11:57","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.azadehazari.no\/?p=435"},"modified":"2019-03-16T07:11:57","modified_gmt":"2019-03-16T06:11:57","slug":"kropp-skam","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogazadehazari.com\/index.php\/2019\/03\/16\/kropp-skam\/","title":{"rendered":"Skammet meg over kroppen min"},"content":{"rendered":"\n

F\u00f8rst og fremst vil jeg st\u00e5 fram og si, det er ikke s\u00e5 at noen har fortalt meg med ord at jeg b\u00f8r skamme meg over min kropp. Men f\u00f8lelsen jeg har kjent p\u00e5.
Det andre er at jeg klandrer ingen. Dette er min historie. Det er ut i fra hvordan jeg opplevde det.
Jeg elsker hele familien min. Dem er min trygge base. Dem er min ALT. Vi har alltid hverandre sin rygg og vi er sv\u00e6rt s\u00e5 knyttet som familie. Og det er n\u00e5 ikke rart heller siden vi har bare hverandre her i Norge. Og v\u00e6rt gjennom mye sammen p\u00e5 godt og vondt.
Men n\u00e5r alt dette er sagt..
<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure><\/div>\n\n\n\n

Jeg ble l\u00e6rt til \u00e5 se p\u00e5 kroppen min som noe jeg skal late som ikke eksisterer, igjen jeg st\u00e5r ikke her med pekefingeren min og peke p\u00e5 noen, for mennesker gj\u00f8r ting som dem tror det er eneste riktige, alle pr\u00f8ver bare \u00e5 gj\u00f8re sitt beste. Mennesker utvikler seg heldigvis stadig, og jeg er takknemlig for vi har utviklet oss mer.
Det handler ogs\u00e5 om kulturell arv og forskjeller, for meg er jeg kjempe takknemlig og glad for jeg bryter denne arven slik det ikke blir sendt videre til mine barn og deres igjen.. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure><\/div>\n\n\n\n

Kanskje f\u00f8rste og andre generasjon av oss som ikke er f\u00f8dt i Norge, som vil kjenne seg mest igjen i dette, jeg vet ikke.
Det er noe med det ogs\u00e5 ikke v\u00e6re helt norsk og komme til frie Norge, der nesten alt er lov bare en husker “janteloven” s\u00e5 klart. <\/p>\n\n\n\n

Jeg ble l\u00e6rt at kroppen min skal jeg helst late som ikke eksiterer i hele tatt. At jeg B\u00d8R hvert fall ALDRI ta p\u00e5 kroppen min. Da blir det drama, da vil jeg sitte igjen med skam f\u00f8lelse av jeg har gjort noe veldig galt.
Hva gjorde dette med meg da som person? Hvordan p\u00e5virket det min utvikling n\u00e5r jeg f\u00f8lte at kroppen min er noe jeg b\u00f8r SKAMME<\/strong> meg over!
 Jeg skal ikke ta p\u00e5 kroppen min.
Jeg skal ikke bli kjent med den.
Jeg tok avstand fra min kropp og gjorde kroppen min til “det der”
Akkurat som kroppen min ikke var endel av meg.
Jeg fikk ikke utforsket kroppen min f\u00f8r jeg ble godt voksen. Og enda har jeg ikke helt blitt kjent med meg selv.


Dette har v\u00e6rt veldig t\u00f8ft for meg \u00e5 st\u00e5 fram p\u00e5 denne m\u00e5ten. Denne blogg innlegget har jeg brukt lang tid \u00e5 tenke p\u00e5 f\u00f8r jeg bestemte meg \u00e5 eie historien min, eie alle historiene mine. Selvom det kommer til \u00e5 ta litt tid for \u00e5 skrive mine historier. Det er tungt \u00e5 ta fram minner og dele dem offtentlig og eie historien sin, og forh\u00e5pligvis hjelpe noen der som kjenner seg igjen i disse historiene.
Jeg ser p\u00e5 dette som selvutvikling, rett og slett kj\u00e6rlighet til meg selv \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 pass \u00e6rlig med meg selv og skrive om dette. Men likevel veldig tungt \u00e5 st\u00e5 fram p\u00e5 denne m\u00e5ten bare s\u00e5 det er sagt.


<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Jeg elsker \u00e5 v\u00e6re naken. Det er jo helt naturlig <\/figcaption><\/figure><\/div>\n\n\n\n

Jeg husker min f\u00f8rste opplevelse p\u00e5 da jeg skj\u00f8nte at kroppen min skal jeg ikke utforske.
Jeg var vel rundt 3-4 \u00e5r kanskje. Vi bodde da fortsatt i Iran. Jeg hadde nettopp oppdaget onanering som er veldig normalt for barn s\u00e5nn egentlig.
En morgen, la jeg meg p\u00e5 magen under dyna mi s\u00e5 klart og koste meg, min mor oppdaget meg vist og besvimte av.
Moren min ble sendt p\u00e5 sykehus, det ble skikkelig drama, hele familien ble omtrent splittet den morgen. Jeg humrer litt n\u00e5r jeg tenker tilbake. 
<\/p>\n\n\n\n

Jeg husker ut p\u00e5 kvelden, var jeg hjemme og lekte med dukkene mine, badet dem faktisk i en s\u00e5nn badebalje. Husker faren min kom da bort til meg og spurte hva jeg gjorde p\u00e5 morgen den dagen, jeg husker jeg ble helt stiv og sa bare “jeg sov”.
Jeg f\u00f8ler jeg st\u00e5r p\u00e5 utsiden n\u00e5 og ser tilbake til stakkars lille jenta, lille meg sitte der med \u00f8yene litt s\u00e5nn p\u00e5 tvers og munnen \u00e5pen. Jeg m\u00e5 humre av det n\u00e5 da.

Uansett det var veldig tydelig signal p\u00e5 at det der var ikke helt greit, n\u00e5r det blir slik drama at mamma til \u00e5 med blir innlagt p\u00e5 sykehus.
Etter det hver gang jeg har “kost” med meg selv, s\u00e5 f\u00f8lte jeg at jeg gjorde noe galt. Jeg husker at n\u00e5r jeg som barn\/ungdom, ba om ett eller annet til Universet, s\u00e5 lovte jeg alltid at jeg skulle slutte \u00e5 onanere for jeg trodde det var galt. Rister oppgitt p\u00e5 hodet av det n\u00e5 da..
<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Freedom<\/figcaption><\/figure><\/div>\n\n\n\n

Ikke bare pga jeg f\u00f8lte kroppen min var skammelig, jeg har opplevd endel annet ogs\u00e5 (som for bli annet blogg innlegg) som gjorde at jeg vokste opp med \u00e5 ikke ha respekt for kroppen min i hele tatt. Jeg driver og skaper mot i meg til \u00e5 skrive om det minnene mine. De tingene jeg har v\u00e6rt gjennom som har gjort meg til meg.
Jeg brukte ungdoms\u00e5rene p\u00e5 gutter, fest og moro.
Jeg brukte kroppen min som v\u00e5pen, jeg sjarmete alt som kr\u00f8yp nesten, jeg viste s\u00e5 mye hud jeg ville uansett \u00e5rstid.
 Jeg var vulg\u00e6r, jeg brydde meg ikke stort om at jeg s\u00e5ret mennesker rundt meg og knuste hjerter der jeg gikk uten \u00e5 tenke p\u00e5 hvem jeg s\u00e5ret.<\/p>\n\n\n\n

Men samtidig snill og god som dagen lang og ble utnyttet til de grader av mange, men likevel jeg var s\u00e5 totalt ulik enn det jeg var i barne\u00e5rene. Jeg har blitt fortalt at jeg var s\u00e5 uskyldig som barn, s\u00e5 naiv. Den naiv delen har familien tydeligvis ikke helt enig om jeg har kvittet meg med enda.
Men for min del har det aldri handlet om \u00e5 v\u00e6re naiv. Det handler om jeg har tro p\u00e5 alle kan forandre seg og jeg har tro p\u00e5 det gode som bor i hvert enkelt menneske.

Ja i hele tatt, kort fortalt jeg gjorde stikk motsatt av alt jeg fikk beskjed om \u00e5 ikke gj\u00f8re. For det meste observerte jeg og levde i min egen lille boble, noe forandrer seg da aldri heldigvis. Den biten der er jeg glad for at det har alltid eksistert i meg. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Magedans

<\/figcaption><\/figure><\/div>\n\n\n\n

Husker engang da jeg var rundt 13 \u00e5r og hadde endelig oppdaget at jeg hadde fine pupper. Jeg var veldig stolt da husker jeg, nesten ingen i klassen hadde da bryster og der kom jeg som ung kvinne og lang m\u00f8rkt kr\u00f8llet h\u00e5r. Ja uansett jeg satt p\u00e5 senga mi og speil foran og tok p\u00e5 meg selv og hadde ganske s\u00e5 moro faktisk, og h\u00f8rte p\u00e5 kassett faktisk, ja Prince sin sang Kiss. Hadde det ganske s\u00e5 fint helt til jeg h\u00f8rer rabalder p\u00e5 utsiden av d\u00f8ren. Det viste seg at tanteungen min som jeg elsker over alt her p\u00e5 denne jord, hadde smugtittet p\u00e5 meg gjennom n\u00f8kkelhullet og sladderet til moren min.
Jeg sitter her og sm\u00e5 ler n\u00e5 av \u00e5 tenke tilbake. Det var veldig pinlig situasjon \u00e5 komme seg inn. Og att p\u00e5 til f\u00e5 h\u00f8re og kjenne at det der er IKKE BRA!\u00a0<\/strong>Og dermed la fantasien sin l\u00f8pe l\u00f8psk og tenke at jeg skal skamme<\/strong> meg og ikke bli kjent med meg selv, jeg kan ikke elske den jeg er.<\/p>\n\n\n\n

Stakkars kroppen tenker jeg n\u00e5 i ettertid.
Jeg er glad for ungdomstiden min varte ikke lenge. Jeg var heldigvis “fort” lei av sprell.. jeg begynte vel tidligere enn mange andre da. S\u00e5 kanskje derfor jeg ble fort lei. 
<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure><\/div>\n\n\n\n

Og n\u00e5r f\u00f8rst ungdomstiden var over, og da jeg ble endelig det magiske 18 \u00e5r og selvklart viste MER om ALT om alt i verden. \ud83d\ude09 Ja det endte ikke helt etter planen da heller, s\u00e5nne ego plan for \u00e5 tilfredstille noe overflatisk.

Jeg l\u00e6rte som 18\/19 \u00e5ring, at jeg \u00f8nsker at livet mitt skal handle om noe annet enn alt det som var. Men samtidig tenkte ikke noe stort egentlig, bare en r\u00f8mningsvei, noe \u00e5 r\u00f8mme vekk i fra. Jeg ville bort fra alt og alle og ryktene som ble igjen.

Dessuten \u00f8nsket jeg \u00e5 respektere meg selv mer. Jo eldre jeg blir jo mer respekt har jeg for meg selv.
N\u00e5 i dag er jeg veldig n\u00f8ye med hvem jeg omg\u00e5s med og hvem som f\u00e5r tildelt min energi og hvor lenge om gangen. Det er ikke alltid vi selv med v\u00e5rt menneske hjerne forst\u00e5r, hva som gj\u00f8r at kroppen v\u00e5r reagerer som det gj\u00f8r i visse situasjoner.
Jeg tenker selvom min hjerne ikke alltid henger med og \u00f8nsker \u00e5 ha logisk forklaring p\u00e5 alt, s\u00e5 kan jeg g\u00e5 inn i mitt hjerte og f\u00f8lge kroppen min. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure><\/div>\n\n\n\n

Her er det ingen prat om \u00e5 bare ri p\u00e5 b\u00f8lge av komfort zonen, selvom ja jeg har v\u00e6rt der ogs\u00e5 opp til flere ganger i livet. (Men igjen det for bli enda annen blogg innlegg)
Men heller f\u00f8lge kroppen der den kjenner seg hjemme. \u00d8nske p\u00e5f\u00f8re meg selv det som kjennes godt, trygt, kj\u00e6rlig, lettelse og glede. 
Det som f\u00e5r meg til \u00e5 f\u00f8le at jeg lever p\u00e5 godt og vondt. Det som f\u00e5r meg til \u00e5 utvikle meg som menneske. Jeg \u00f8nsker \u00e5 oppleve maksimalt mens jeg f\u00f8rst er her n\u00e5 i denne verden, tenker jeg.

Tilbake til da, jeg pr\u00f8vde til \u00e5 med \u00e5 gj\u00f8re det slutt p\u00e5 livet mitt, opp til flere ganger f\u00f8r jeg var 18 \u00e5r. Men det var mest rop om hjelp. Det var ikke for jeg \u00f8nsket \u00e5 d\u00f8. Det har aldri v\u00e6rt egentlig noe \u00f8nske om \u00e5 d\u00f8. For jeg hadde heldigvis mye igjen \u00e5 leve for.
Dessuten s\u00e5 har jeg f\u00e5tt denne styrken for \u00e5 klare \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 bena og dra meg selv og andre opp og fram.
Ikke \u00e5 legge meg ned for \u00e5 d\u00f8, ikke for gi opp, selvom jeg m\u00e5 \u00e6rlig innr\u00f8mme \u00e5 si at det har v\u00e6rt tider det har kjentes ekstra tungt \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 bena igjen…
<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure><\/div>\n\n\n\n


N\u00e5 er jeg 40 \u00e5r og det er lenge siden jeg var ungdom. Selvom det f\u00f8les som i g\u00e5r. Jeg kan fortsatt spole tilbake til f\u00f8lelsen av \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 dansegulvet \u00e5 danse. Fantastisk deilig befriende f\u00f8lelse. N\u00e5r “alt var lov” for en var ungdom..

Jeg driver hverdag og l\u00e6rer meg selv \u00e5 kjenne. Jeg l\u00e6rer meg stadig nye programmeringer for \u00e5 kunne trives bedre med meg selv og mine omgivelser. Dra opp min vibrasjon slik at jeg b\u00e5de er i harmoni med meg selv og andre. Og ikke minst n\u00e5r den tid kommer s\u00e5 tiltrekker jeg meg Riktig Kj\u00e6rlighet.
S\u00e5 hverdag gj\u00f8r jeg sm\u00e5 \u00f8velser for \u00e5 elske meg selv mer, jo mer jeg elsker meg. Jo mer kj\u00e6rlighet jeg gir til meg selv, jo mer trygghet skaper jeg i meg selv, jo mer frihet skaper jeg for meg selv.
Jo mer lys og kj\u00e6rlighet kan jeg skape igjen og gi videre. N\u00e5r en link med gode f\u00f8lelser og kj\u00e6rlighet skapes og deles. Det gode energien en er med \u00e5 skape gj\u00f8r enorm stor forskjell her i denne verden. (Men ja, dette f\u00e5r jeg skrive mer om i annen blogg innlegg heller)

Jeg har blitt nok engang bevist p\u00e5 \u00e5 ta bedre vare p\u00e5 meg selv igjen, begynt nok engang \u00e5 bevege mer p\u00e5 meg. Se livet med lysere \u00f8yner og med litt mer leken holdning. Flow har f\u00e5tt nytt mening i mitt liv for tiden. Det \u00e5 flyte med..
For meg betyr det veldig \u00e5 lytte til meg selv og lytte til f\u00f8lelsene mine, ha mer tillit til meg selv. Akseptere meg selv mer og mer for hverdag som g\u00e5r. Det g\u00e5r igjen p\u00e5 det blir lettere \u00e5 akseptere andre slik som dem er.

<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure><\/div>\n\n\n\n


Jeg trenger ogs\u00e5 \u00e5 innr\u00f8mme at jeg er min st\u00f8rste kritikker, s\u00e5 jeg driver og jobber med \u00e5 erstatte stemmen til kritikeren min, til samme rause og forst\u00e5elsesfulle stemmen jeg har overfor andre. <\/p>\n\n\n\n

Men m\u00e5 ogs\u00e5 nevne at jeg har mine gode og d\u00e5rlige dager som alle andre. Det er ikke s\u00e5 “jeg er i konstant i Zen”. Da m\u00e5tte jeg ha v\u00e6rt en munk og kanskje bodd i kloster, langt borte i fra alt og alle.. \ud83d\ude09

Til sist vil jeg si. Selvutvikling uansett hva det m\u00e5tte v\u00e6re, er rett og slett \u00e5 v\u00e5ge \u00e5 v\u00e6re \u00e6rlig med seg selv. Det \u00e5 se alt av sine sider, som kan v\u00e6re det t\u00f8ffeste en gj\u00f8r egentlig, tilgi seg selv, tilgi andre.
\u00c5 Svelge noen t\u00f8rre harde kameler, riste av seg. Reise seg opp igjen. For s\u00e5 finne ut til sist at en er fri fra sitt eget fengsel, som en har alltid hatt ansvar selv for \u00e5 gj\u00f8re noe med.

Det er aldri snakk om \u00e5 v\u00e6re perfekt, eller bli perfekt. Ingen er perfekt heldigvis. Det er snakk om \u00e5 akseptere seg selv og andre slik som vi er Alle sammen. \u00c5 v\u00e6re fri til \u00e5 kunne gj\u00f8re feil og rette opp sine feil og v\u00e6re fri og raus nok til \u00e5 kunne f\u00e5 lov \u00e5 v\u00e6re menneske i utvikling. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure><\/div>\n\n\n\n


Jeg er glad for jeg kan n\u00e5 i dag v\u00e6re stolt over min kropp og vise den fram slik som det er. Selvom jeg som sagt enda driver og elske meg selv med alt av arr jeg har f\u00e5tt opp gjennom tidene. Likevel er jeg mye mer stolt over min kropp n\u00e5 enn jeg har v\u00e6rt noen gang tidligere. Jeg tenker det er viktig \u00e5 skape trygge barn som kan elske seg selv og sin kropp. Da slipper vi ha s\u00e5 mange “skada” voksne der ute..


Til sist \u00f8nsker jeg \u00e5 si.. <\/p>\n\n\n\n


Selvkj\u00e6rlighet er viktigste gaven en kan gi seg selv og andre. <\/em><\/strong><\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure><\/div>\n\n\n\n






<\/p>\n\n\n\n



<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Hva gjorde dette med meg da som person? Hvordan p\u00e5virket det min utvikling n\u00e5r jeg f\u00f8lte at kroppen min er noe jeg b\u00f8r SKAMME meg over!
\n Jeg skal ikke ta p\u00e5 kroppen min.
\nJeg skal ikke bli kjent med den.
\nJeg tok avstand fra min kropp og gjorde kroppen min til “det der”
\nAkkurat som kroppen min ikke var endel av meg. <\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":1409,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[17],"tags":[],"class_list":["post-435","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-minner"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogazadehazari.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/435","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogazadehazari.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogazadehazari.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogazadehazari.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogazadehazari.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=435"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/blogazadehazari.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/435\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogazadehazari.com\/index.php\/wp-json\/"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogazadehazari.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=435"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogazadehazari.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=435"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogazadehazari.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=435"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}