{"id":1668,"date":"2019-04-11T10:11:17","date_gmt":"2019-04-11T08:11:17","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.azadehazari.no\/?p=1668"},"modified":"2019-04-11T10:11:17","modified_gmt":"2019-04-11T08:11:17","slug":"sviktet-av-barnevern-og-skolen-var-det-i-hele-tatt-noen-voksne-der-som-fanget-opp-meg","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogazadehazari.com\/index.php\/2019\/04\/11\/sviktet-av-barnevern-og-skolen-var-det-i-hele-tatt-noen-voksne-der-som-fanget-opp-meg\/","title":{"rendered":"Sviktet av barnevern og skolen. Var det i hele tatt noen voksne der som s\u00e5 meg?"},"content":{"rendered":"\n
\nhttps:\/\/www.youtube.com\/watch?v=bHmaNRG2DW0\n<\/div><\/figure>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Om du ikke har f\u00e5tt med deg tiden v\u00e5r i krig og flukt og \u00f8nsker \u00e5 lese den, s\u00e5 finner du den HER<\/a>.
Jeg har ogs\u00e5 skrevet om familien min det kan du lese om HER<\/a>

Omsider kom den dagen da vi kunne reise til v\u00e5rt nye hjem. Der vi skulle f\u00f8le oss trygg. Der vi skulle f\u00f8le oss endelig hjemme igjen.\u00a0Det har vi ogs\u00e5 gjort da. Selvom det har tatt sin tid \u00e5 f\u00f8le at vi er velkommen her.<\/p>\n\n\n\n

Mai 1990 ble vi godkjent som kvoteflyktning og landet med fly i Norge. Jeg var s\u00e5 spent p\u00e5 \u00e5 ta fly, hadde aldri tatt fly f\u00f8r. Jeg husker s\u00f8steren min hadde handlet fin kort skj\u00f8rt til meg. Jeg var fortsatt i den perioden ikke vant med jentekropp. For min del var jeg en gutt. Jeg nektet \u00e5 v\u00e6re annet. Men n\u00e5r det skj\u00f8rte kom p\u00e5 forandret alt seg plutselig. Husker fra den tid s\u00e5 aksepterte jeg \u00e5 v\u00e6re jente.
Vi hadde pyntet oss alle sammen husker jeg. F\u00f8rste jeg husker av Norge var den kalde mai luften og vinden p\u00e5 Sola flyplass som traff oss og jeg hadde bare lyst \u00e5 g\u00e5 tilbake inn p\u00e5 flyplassen igjen. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
10 \u00e5r<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Kommunen hadde alt skaffet oss kjellerleilighet. Kj\u00f8pt inn noe brus, saft og annet s\u00e5nn typisk norsk mat i kj\u00f8leskapet. Vi skulle jo bli fornorsket med engang vi kom til Norge m\u00e5 da vite. Dem satt i gang team rundt oss. Som skulle vise oss norsk kultur og hva nordmenn gjorde og spiste. Vi synes det var rart for hvert av dem som kom inn d\u00f8ra, tok dem seg en runde rundt hele leiligheten for \u00e5 se seg rundt. Akkurat som det skulle v\u00e6rt st\u00f8rste selvf\u00f8lge \u00e5 sjekke alle rom. <\/p>\n\n\n\n

For at vi skulle f\u00e5 oss venner, betalte kommunen kinobilletter til dem som \u00f8nsket \u00e5 v\u00e6re med meg og min s\u00f8ster p\u00e5 kino. Mange av dem s\u00e5 vi ellers aldri noe til enn p\u00e5 de kino rundene. Men s\u00e5 klart det var noen av dem som var herlige og ble v\u00e5res venner p\u00e5 ekte for dem ville og ikke for kommunen betalte dem. Og meg og min s\u00f8ster eneste vi ville var \u00e5 bli som dem. Prate som dem, v\u00e6re som dem. Gj\u00f8r og si alt dem gjorde og sa. Vi forstod ikke mye av spr\u00e5ket. Men vi ble n\u00e5 forst\u00e5tt. 
Jeg trenger virkelig \u00e5 rose kommunen som tok seg av oss p\u00e5 den m\u00e5ten og gikk virkelig inn for \u00e5 at vi skulle trives i Norge. S\u00e5 Heia Norge den tid som tok seg av flyktninger. Skulle \u00f8nske dem hadde tilbudt oss hjelp til \u00e5 snakke ut om alt vi hadde opplevd. Jeg tror vi hadde hatt mer godt av det enn alt annet. 
<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Kjellerleiligheten vi flyttet inn i

<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Vi fikk arve noen sykler og syklet rundt. Selv om noen stjal dem med det samme og kastet dem langt av g\u00e5rde. Det var hun som hadde gitt oss syklene som fant dem igjen. Dem hadde blitt slengt bak noen container. Husker engang da jeg syklet traff jeg p\u00e5 en st\u00f8rre gutt og jeg ble sl\u00e5tt av han uten \u00e5 skj\u00f8nne hva jeg hadde gjort som var s\u00e5 galt. S\u00e5 det var ikke s\u00e5 popul\u00e6rt \u00e5 v\u00e6re annerledes i en s\u00e5nn liten bygde Norge den tid for snart 30 \u00e5r siden. <\/p>\n\n\n\n

Vi ble jo s\u00e5 klart sendt p\u00e5 Norsk-kurs, m\u00e5tte ta bussen ett stykke i fra der vi bodde. Det var egentlig det beste opplevelsen med det hele i den tiden. Der vi var s\u00e5 mange i fra forskjellige land samlet. Vi l\u00e6rte norske barnesanger, vi l\u00e6rte \u00e5 skrive og snakke norsk. Vi ble en s\u00e5 knytta gjeng husker jeg. Den tid pratet jeg og min s\u00f8ster bare arabisk med hverandre. Det var endel arabere i Stavanger p\u00e5 den tiden. S\u00e5 vi f\u00f8lte oss vel litt hjemme der. Den tryggheten vi kjente av \u00e5 h\u00f8re arabisk var fortsatt der s\u00e5 klart. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
P\u00e5 vei til norsk kurs

<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Etter det \u00e5ret ble vi sendt til vanlig skole i den kommunen vi sognet til. Jeg fikk meg som vanlig mange \u00abvenner\u00bb. Eneste jeg \u00f8nsket var \u00e5 v\u00e6re slik som alle andre. Barna var nysgjerrig p\u00e5 oss. Noen av dem har jeg enda litt kontakt med. Mange av dem er jeg glad for jeg aldri vil se igjen. <\/p>\n\n\n\n

F\u00f8rste \u00e5ret p\u00e5 skolen var greit p\u00e5 en m\u00e5te, utenom jeg kjedet livsskiten av meg. Jeg ble ikke tatt imot som det smarte barnet som jeg var. Jeg ble satt i en s\u00e5nn du er flyktning og skal ikke kunne stort opplegg.
Jeg pr\u00f8vde \u00e5 forst\u00e5 nordmenn. Jeg ville jo v\u00e6re som alle andre og gjorde det de gjorde. Sa det de sa. Ville ikke skille meg ut. Selv om jeg var ingenting som dem. P\u00e5 skolen viste dem knapt hvor Iran var. Dem viste ikke engang hvor mektig Iran var. Dem trodde bare for vi var p\u00e5 flukt s\u00e5 hadde vi det sikkert ikke s\u00e5 privilegert som \u00abNorge\u00bb liksom var den gang. S\u00e5 jeg og min s\u00f8ster ble aldri fanget opp av l\u00e6reren, vi ble rett og slett ikke prioritet til \u00e5 g\u00e5 i dybden i fagene.
Barneskolen gikk jo likevel for s\u00e5 vidt greit utenom siste \u00e5ret, da byttet jeg klasse pga all mobbingen. Ikke at det ble mindre mobbing, men jeg slapp \u00e5 v\u00e6re i samme klasserom hvert fall.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Hver dag ble jeg mobbet for alt. Mobbet s\u00e5 mye at jeg hatet \u00e5 v\u00e6re i fra Iran, v\u00e6re m\u00f8rk, hatet \u00e5 v\u00e6re annerledes. Jeg \u00f8nsket \u00e5 v\u00e6re som alle de andre. Jeg hatet \u00e5 bo der vi bodde, jeg hatet skolen som ikke tok tak i all mobbingen og lot meg bare st\u00e5 der og ta imot. Utenom ett par l\u00e6rere p\u00e5 ungdomskolen s\u00e5 var rektor ei dame som ikke gadd \u00e5 engasjere seg i noe som helst. Jeg b\u00e6rte s\u00e5 mye hat i meg at jeg var mye sint til tider.

Vi ble tatt ut hver gang det var norsk time p\u00e5 skolen, vi utlendingene satt sammen i samme rom, alle i forskjellige alder og l\u00e6rte det samme. En gang husker jeg han enne gutten spurte l\u00e6reren v\u00e5r om vi kan bli hvite om vi vasker oss med klor. Han ville ikke v\u00e6re brun mer. Han hatet \u00e5 v\u00e6re brun. S\u00e5 det var nok ikke bare jeg som ble mobbet der. Alle som var annderledes ble mobbet der. Skikkelig d\u00e5rlig milj\u00f8 rett og slett. Dette var Randaberg sentrum om noen lurte. <\/p>\n\n\n\n

Jeg ville bare d\u00f8 den tid husker jeg. Jeg satt oppe hele natta i mange netter og ba om \u00e5 bli h\u00f8yere, lysere om en eller annen kjendis skulle komme s\u00e5nn at ungene skulle la meg v\u00e6re i fred. Jeg skulket skolen s\u00e5 ofte jeg kunne. Husker jeg stod opp sammen med de andre. Gikk ut av huset n\u00e5r jeg skulle g\u00e5, for s\u00e5 vente til alle hadde g\u00e5tt ut av huset. For s\u00e5 gikk jeg tilbake til senga mi igjen.
Jeg bestilte s\u00e5 mange legetimer og gikk til legen for alt mulig rart, alene. Ikke en eneste gang spurte legen om alt var bra siden jeg kom dit s\u00e5 ofte. Ingen fanget opp at noe som ikke stemte helt. <\/p>\n\n\n\n

Ikke at det var s\u00e5 morsomt hjemme heller, jeg fikk ikke lov til stort. Jeg fikk ikke lov til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 ungdomshus der det var fest, ikke fikk jeg lov til \u00e5 snakke med gutter. Jeg ble truet med \u00e5 f\u00e5 bank om noen gutter ringte meg eller dukket opp i d\u00f8ra. Ja foreldrene mine var ganske s\u00e5 streng i den tiden. Det var kulturkr\u00e6sj fra annen verden. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Min aller f\u00f8rste nye sykkel jeg fikk her i Norge. Var s\u00e5 stolt av den. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

En tid var vi mye i Stavanger der kulturskolen var husker jeg. Vi var s\u00e5 knytta gjeng. En dag var avisen innom kulturskolen og jeg fortalte til dem hvordan jeg hadde p\u00e5 skolen og mobbingen. Men rektor s\u00e5 feig som hun var mente at jeg diktet alt opp. Husker jeg satt p\u00e5 kontoret hennes og hun kjeftet p\u00e5 meg for telefonen hennes hadde ringt hele dagen. Hun lurte p\u00e5 om jeg viste hva jeg hadde stelt i stand. Hun tok ikke tak i mobbingen heller. S\u00e5 det var bare \u00e5 svelge noen t\u00f8rre kameler og b\u00f8rste av seg og reise seg opp igjen. S\u00e5 da ble det til at jeg aldri fortalte til noen heller om mobbingen igjen. Jeg tenkte kanskje en skal aldri si i fra n\u00e5r en oppleve selv urett. Kanskje det er det som er mest riktige. \u00c5 aldri st\u00e5 opp for seg selv og si ifra om jeg blir behandlet urett. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
6 klasse bildet


<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

I begynnelsen av 2005 pratet jeg med ei av mobberne. Hun mente at jeg hadde lagt opp til det selv. S\u00e5 jeg m\u00e5tte svi for det. Ei voksen dame hadde hun blitt med egne barn. Men likevel fortsatt forsvarte hun sin egen handling uten lite snev av selvinnsikt. 

Hva som var grunnen til mobbingen startet, ja hvor skal jeg egentlig begynne. <\/em>

I korte trekk for \u00e5 beskytte dem det gjelder. Jeg opplevde \u00e5 bli seksuelt misbrukt i n\u00e6r relasjon. Jeg fortalte til min bestevenn den gang og hun ville vi skulle fortelle til moren hennes. Moren hennes tok meg p\u00e5 alvor og det ble s\u00e5 klart drama uten like hjemme da. Sjokk for hele familien. Hele familien ble splittet. Men s\u00e5 valgte jeg \u00e5 si at jeg l\u00f8y for jeg \u00f8nsket ikke at familien min skulle bli splittet. Jeg \u00f8nsket bare \u00e5 slutte \u00e5 bli misbrukt, ikke at familien skulle hate meg for jeg sa i fra om noe som ikke var greit. S\u00e5 hele denne greia ble velkjent p\u00e5 skolen og dermed var jeg ikke en av de popul\u00e6reste jentene lenger og kunne bare bli hakket p\u00e5. Jeg var en l\u00f8gner mente dem da. Jeg sa aldri til dem at det var sannhet og ikke l\u00f8gn. Jeg bare tok i mot. I fra alle kanter i den tid b\u00e5de familien og skolen.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
15 \u00e5r<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Uansett tilbake til den tiden s\u00e5 bestod hverdagen min av at ungene ropte etter meg om \u00e5 vaske meg med blenda. Dem kastet mat og annet s\u00f8ppel p\u00e5 meg og kalte meg for s\u00f8ppeldunk. En av dem rev i stykker klassebildet mitt og la det igjen p\u00e5 pulten min. Dem lo h\u00f8yt hver gang jeg gikk forbi. Mobbet meg for kl\u00e6rne mine uansett om dem var slik som det dem gikk i. Var jeg ekstra fin en dag ble jeg mobbet ekstra for det. Jeg var mye redd om dem skulle banke meg. Men jeg viste aldri min redsel til dem. Selvom jeg skalv mye og var mye redd alene for meg selv.

Husker engang da bussj\u00e5f\u00f8ren fanget at jeg ble mobbet p\u00e5 vei til kulturskolen. Han stoppet bussen og ville kaste ut de mobberne. Det f\u00f8ltes s\u00e5 godt at endelig \u00e5 bli sett av noen. Endelig noen som stod opp for meg og sa i fra. Jeg husker jeg var s\u00e5 stolt og glad at jeg bare gr\u00e5t hele veien til kulturskolen, glad t\u00e5rer alts\u00e5. <\/p>\n\n\n\n

Dem inviterte meg aldri p\u00e5 noen bursdagsfester. Ei heller turte noen \u00e5 snakke til meg nesten. Bare en h\u00e5ndfull f\u00e5 og dem har jeg fortsatt p\u00e5 sosialmedia livet. De aller fleste gutta ville bare utforske kroppen min, og jeg hadde ingen sperre til \u00e5 si nei til noen den gang, verken barn eller voksne. Jeg viste \u00e6rlig talt ikke da at jeg kunne si nei. At jeg selv bestemte over kroppen min.

Jeg hadde ei trofast bestevenn Tina, jeg og hun hang mye sammen. Men vi vokste dessverre i fra hverandre. Hun har alltid v\u00e6rt s\u00e5 voksen i forhold til meg. Men vi gjorde n\u00e5 masse fint sammen, jeg har bare gode minner i fra henne og den tiden, da vi f\u00f8lgte hverandre som erteris og var god med hverandre. Egentlig l\u00e6rte jeg mer av henne om hvordan jeg skal respektere kroppen min den tid enn noen andre tidligere. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Klasse tur med 1 videreg\u00e5ende gjengen.

<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Juletiden og sommerferiene n\u00e5r alle kom tilbake og fortalte alt dem hadde f\u00e5tt og gjort. Mens vi som hadde kun foreldrene v\u00e5res hadde verken f\u00e5tt stort eller gjort stort. Jeg pakket ned noen ganger selv noen pakker som jeg hadde skaffet selv og latet som jeg hadde f\u00e5tt det fra noen andre, og fikk litt av foreldrene mine s\u00e5 klart, men det hjalp ikke p\u00e5 mobbingen. Vi var ikke en av dem likevel. Vi var ikke s\u00e5 \u00abvelst\u00e5ende\u00bb. Vi var alt annet enn noe som trengtes omsorg og kj\u00e6rlighet.

Engang ble min store s\u00f8ster banket ned noe s\u00e5 voldsomt at vi trodde at vi holdt p\u00e5 \u00e5 miste henne helt. Det var flere store gutter som banket henne ned. Ingen politi kom, bare ambulanse som kom da og hentet henne til sykehuset. Det var mistforst\u00e5else over en sykkel, min s\u00f8ster sykkel ble stj\u00e5let og vi trodde vi hadde funnet den. Men for dem var det blodig alvor tydeligvis. Svartninger som stjeler og gj\u00f8r slik som dem gjorde mot oss. Nei nei det skulle dem ikke ha. Bare dem selv fikk lov \u00e5 gj\u00f8re slikt mot oss. Ikke omvendt. S\u00e5 derfor fikk min s\u00f8ster s\u00e5 mye bank at hun havnet p\u00e5 bakken med ukontrollerte kramper og blod som rant ut fra munn, nese og \u00f8rene.. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
15 \u00e5r<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Siste \u00e5ret p\u00e5 skolen i sommerferien, kj\u00f8rte foreldrene mine, meg, min s\u00f8ster og tantungen\/lillebroren min p\u00e5 kryss og tvers i hele Europa. N\u00e5r vi kom tilbake og fortalte om turen v\u00e5r. Ble vi ikke trodd og noen p\u00e5stod til \u00e5 med at vi hadde forfalsket bildene. Vi hadde liksom ikke helt lov til \u00e5 ha det ok og bra f\u00f8ltes det som. Jeg lurer hvor var foreldrene til disse ungene. Eller kanskje det var i fra foreldrene disse ungene tok ting i fra. Jeg vet ikke. <\/p>\n\n\n\n

I 9 klasse hadde jeg lyst \u00e5 feire bursdagen min. Jeg, moren min og mine s\u00f8stre stod p\u00e5 og lagde haug av mat og handlet inn s\u00e5 mye av alt. Jeg tenkte stille med min barnlig sinn om dem s\u00e5 alt jeg hadde stelt i stand, kanskje da ville dem like meg. Jeg ventet spent p\u00e5 klokke skulle bli den tiden det ble. Jeg hadde invitert hele klassen. Vi var langt over 20 stk, 3 stk fra klassen kom. Jeg var helt knust husker jeg. Jeg f\u00f8lte meg s\u00e5 dum. Men det ble morsom kveld likevel. Tina som var en trofast bestevenn gjennom hele ungdomsskolen og hennes stores\u00f8ster kom. Mine andre s\u00f8stre var der og vi danset og hadde det veldig moro for oss selv. Jeg var heldigvis ikke ei som ble lenge igjen i sorgen. Var bare \u00e5 b\u00f8rste av seg det verste og smile p\u00e5 nytt igjen. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Italia

<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Kulturskolen var eneste jeg s\u00e5 fram til hver uke. Der var endel innvandrer som var samlet under samme tak og vi kunne v\u00e6re like d\u00e5rlig p\u00e5 norsk alle sammen. Men likevel verdifulle. Vi hadde det morsomt der og fikk meg venner og gode minner for livet. Det var s\u00e5 mange forskjellige aktiviteter der. Men vi var der mest for \u00e5 v\u00e6re sosial, v\u00e6re med venner. Le og v\u00e6re barn og gj\u00f8re ting som ellers vi aldri gjorde pga mobbingen. <\/p>\n\n\n\n

Jeg elsket \u00e5 danse og det gj\u00f8r jeg enda. S\u00e5 dans ble stort tema der. Vi reiste rundt og bes\u00f8kte hverandre. Hadde ville fester og badet midt p\u00e5 natta i Kristiansand. Syklet overalt vi kunne. Vi var en knytta gjeng som aksepterte hverandre for det vi var. Uten at noen ble utestengt, ingen ble mobbet. Vi var nesten som s\u00f8sken som passet p\u00e5 hverandre. En fin god gjeng husker jeg. De aller fleste var spanske, s\u00e5 jeg l\u00e6rte endel spansk den tid.
<\/p>\n\n\n\n

Videreg\u00e5ende var en helt annen opplevelse. Ny skole, nye elever. Ingen kjente meg fra f\u00f8r. Selv om jeg hadde ingen anelse om hva jeg skulle bli. Foreldrene mine mente hele livet at jeg burde bli lege. Hvorfor skulle jeg bli lege bare for foreldrene mine ville det? Dessuten jeg likte ikke blod og besvimte nesten av bare jeg s\u00e5 en spr\u00f8yte. S\u00e5 lege skulle jeg ikke bli.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Kulturskolen

<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Den tid var det helt andre ting jeg \u00f8nsket \u00e5 ha i livet. Jeg ville v\u00e6re fri til \u00e5 gj\u00f8re det jeg ville. Jeg tenkte alltid at det er mye tid til \u00e5 velge hva jeg ville bli senere. Selv om tanken om hva jeg skal bli har v\u00e6rt en tanke jeg har tenkt mer p\u00e5 enn noe annet her i livet s\u00e5nn egentlig. <\/p>\n\n\n\n

Den perioden hadde jeg mange s\u00e5kalte venner. Noen av dem husker jeg ikke engang lenger. Noen av dem har jeg fortsatt noe kontakt med. Er s\u00e5 sv\u00e6rt takknemlig at dem finnes enda i mitt liv. Det var en kort periode der jeg f\u00f8lte alt vare bare fryd. Jeg kunne gj\u00f8re som jeg ville uten at noen kunne si noe om det. Ingen som mobbet meg. Ingen som pratet stygt til meg. Selv om jeg hadde mine d\u00e5rlige dager. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
18 \u00e5r

<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Etter en periode dukket en ny “onkel” opp hos oss, dermed begynte ny runde med seksuell misbruk. Jeg husker min s\u00f8ster og meg pr\u00f8vde \u00e5 sove mest mulig sammen for \u00e5 slippe \u00e5 ha han innom rommet. Men han var veldig frekk han tok seg til rette n\u00e5r det var mulighet for han. Jeg v\u00e5get ikke \u00e5 si det til familien eller noen andre denne gangen. Jeg v\u00e5get ikke engang \u00e5 tenke ny sjokk runde og splittelse og ny mobbe runde.

Dermed valgte jeg heller \u00e5 pakke baggen min og r\u00f8mme hjemme fra som 16 \u00e5ring.
Husker jeg m\u00e5tte gj\u00f8re meg ben hard for \u00e5 kunne gjennomf\u00f8re r\u00f8mmings planen min. Husker moren min kuttet h\u00e5nden sin med stor kj\u00f8kken kniv kvelden f\u00f8r jeg r\u00f8mte. Det var skikkelig dypt, men jeg valgte \u00e5 ignorere det hele og bare gikk p\u00e5 rommet mitt. Jeg hadde p\u00e5 forh\u00e5nd kastet kl\u00e6r ned i fra vinduet s\u00e5 all kl\u00e6r og alt var borte f\u00f8r jeg r\u00f8mte hus.
<\/p>\n\n\n\n

\"\"
17 \u00e5r

<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Barnevernet var i bildet i begynnelsen da jeg r\u00f8mte hjemme fra. Ikke at det var noe s\u00e6rlig annet enn husregler dem mente jeg b\u00f8r f\u00f8lge i mitt eget leilighet. Regel om at jeg skulle v\u00e6re inne i leiligheten jeg hadde skaffet meg rundt klokke 18.00 tiden. Alts\u00e5 her er det snakk om jeg var rundt 16 \u00e5r. S\u00e5 jeg valgte heller \u00e5 flytte til kj\u00e6resten min, han var mye eldre enn meg. Han var vel rundt 30 \u00e5rene den gang. Jeg h\u00f8rte aldri noe i fra barnevernet etter det. Ikke engang en telefon eller bes\u00f8k om jeg lever eller noe som helst.

Han jeg var sammen med var sv\u00e6rt sjalu type, kontrollene mann som kastet meg til tider vegg i mellom om jeg ikke gjorde som jeg fikk beskjed om. S\u00e5 jeg snek meg ut n\u00e5r han var p\u00e5 jobb og dro til venner. Jeg fikk ikke lov til \u00e5 ha venner p\u00e5 bes\u00f8k eller snakke i telefonen. Han ville ha meg for seg selv og ville ikke at jeg skulle treffe noen.
Jeg valgte \u00e5 g\u00e5 i fra han rett etter jeg ble 18 \u00e5r.
Han angret p\u00e5 alt han gjorde og har sagt unnskyld for alt. Jeg gr\u00f8sser likevel bare jeg tenker at jeg har v\u00e6rt sammen med mennesker som har \u00f8nsket meg s\u00e5 lite godt. Hvor mye jeg har egentlig lat kroppen min bli brukt. For jeg ikke har hatt den trygge oppveksten. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Kulturskole gjengen, og ja det var slik vi blokkerte folk p\u00e5 90 tallet. hehe<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Jeg brukte tid p\u00e5 fest, moro, all slags av narkotika, stjal og mye sex. Jeg var vill og v\u00e5gal. Elsket \u00e5 v\u00e6re midtpunkt og gj\u00f8re endel faenskap. Jeg tok igjen alt av det jeg hadde opplevd fysisk. Var skikkelig rassh\u00f8l til tider mot flere husker jeg. Selvom jeg var snill og god med de aller fleste. (Mer om den perioden f\u00e5r jeg skrive annen gang)
Men mest av alt innerst inne var jeg bare redd lita jenta som trengte omsorg og kj\u00e6rlighet. Hadde trengt \u00e5 bli fanget opp og sett av noen der som kunne gi meg trygge opplevelser. Jeg viste ikke hvordan det var \u00e5 v\u00e6re rundt en mann som ikke ville ta p\u00e5 kroppen min og gj\u00f8re noe fysisk med meg. Jeg trodde lenge at slikt skal det v\u00e6re. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
19 \u00e5r

<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

I lang tid i den perioden p\u00e5 r\u00f8mmen savnet jeg mamma min. Savnet at hun str\u00f8k meg i h\u00e5ret. Jeg gr\u00e5t og syntes veldig synd p\u00e5 meg selv til tider husker jeg. For jeg var da “voksen” og savnet fortsatt mamma min. S\u00e5 det ble til at jeg tok kontakt igjen med foreldrene mine og vi ble venner igjen. Men det tok sin tid f\u00f8r vi fikk god kontakt igjen. I dag er jeg sv\u00e6rt s\u00e5 glad i foreldrene mine. Jeg elsker dem begge to. Dem har forandret seg s\u00e5 mye i senere tid. Blitt veldig rund i kantene i forhold til f\u00f8r. Dessuten s\u00e5 er jeg sv\u00e6rt s\u00e5 takkenemlig for nettopp dem er foreldrene mine. Selvom dem har sine feil og mangler.

Ja dette ble veldig kort versjon av mange \u00e5r. N\u00e5 har jeg blottlagt hele sjelen min i korte trekk. S\u00e5 ingenting av meg kan noen bruke mot meg lenger. N\u00e5 st\u00e5r alt her i korte trekk.

Om noe av dette kan hjelpe noen der ute. S\u00e5 tenker jeg at alt jeg har opplevd har ikke v\u00e6rt bortkastet likevel.
Jeg er egentlig ganske s\u00e5 stolt av meg selv. Det \u00e5 ha opplevd s\u00e5 mye vondt og likevel ha godt hjerte og stadig ser det fine i andre mennesker. Jeg tenker jeg er en gave og velsignelse for denne verden. Det tar jeg hvert fall med meg i mitt hjerte, mens jeg finner mot til \u00e5 klikke p\u00e5 publiser knappen.. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
19 \u00e5r

<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Om du ikke har f\u00e5tt med deg tiden v\u00e5r i krig og flukt og \u00f8nsker \u00e5 lese den, s\u00e5 finner du den HER.Jeg har ogs\u00e5 skrevet om familien min det kan du lese om HER Omsider kom den dagen da vi kunne reise til v\u00e5rt nye hjem. Der vi skulle f\u00f8le oss trygg. Der vi […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":1909,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[17],"tags":[],"class_list":["post-1668","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-minner"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogazadehazari.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1668","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogazadehazari.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogazadehazari.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogazadehazari.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogazadehazari.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1668"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/blogazadehazari.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1668\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogazadehazari.com\/index.php\/wp-json\/"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogazadehazari.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1668"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogazadehazari.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1668"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogazadehazari.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1668"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}