{"id":1573,"date":"2015-05-30T14:51:20","date_gmt":"2015-05-30T12:51:20","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.azadehazari.no\/?p=1573"},"modified":"2015-05-30T14:51:20","modified_gmt":"2015-05-30T12:51:20","slug":"det-en-ellers-aldri-tenker-pa","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogazadehazari.com\/index.php\/2015\/05\/30\/det-en-ellers-aldri-tenker-pa\/","title":{"rendered":"Det en ellers aldri tenker p\u00e5"},"content":{"rendered":"\n<p>Rart med det\u2026 kroppen v\u00e5r. V\u00e5r maskineri, som starter og g\u00e5r til \u00e5 med fungerer mens vi sover. Vi tenker ikke engang p\u00e5 hvordan alt egentlig fungerer.<\/p>\n\n\n\n<p>Men s\u00e5 skjer det noe og man begynner \u00e5 se p\u00e5 kroppen sin helt anderledes. N\u00e5r hjernen er s\u00e5 i tankeskj\u00f8r og ikke skrur seg av verken dag eller natt. N\u00e5r man ikke engang klarer \u00e5 f\u00e5 sove p\u00e5 egen h\u00e5nd. Der kroppen er i alaramberedeskap. N\u00e5r musklene i kroppen blir s\u00e5 anspent og man ikke f\u00e5r til engang \u00e5 f\u00e5 slappet av.&nbsp;Der \u00e5 g\u00e5 noen f\u00e5 meter f\u00f8les som man har l\u00f8pt 300 km i maraton. N\u00e5r man ikke har kontroll over kroppen, f\u00f8lelsene og hjernen vil ikke akseptere at s\u00e5nt er det akkurat n\u00e5.<br \/>Eneste som hjalp da \u00e5 h\u00f8re og lese at alt dette er NORMALT. Bare det hjalp p\u00e5. Men likevel man blir redd over alle disse reaskjonene og f\u00f8lelsene som man ikke hadde styr p\u00e5. Selvom alt det er vist helt normalt i en unormal situasjon.<\/p>\n\n\n\n<p>Vi tar s\u00e5 mye for gitt egentlig. At alt skal fungere slik som det skal.<\/p>\n\n\n\n<p>Litt etter litt begynner kroppen \u00e5 g\u00e5 tilbake til \u00abnormal\u00bb igjen etter en Akutt stressforstyrrelse \/PTSD. Men det tar tid. N\u00e5 har det g\u00e5tt 23 dager og enda har jeg ikke klart \u00e5 sove p\u00e5 egen h\u00e5nd. Jeg f\u00e5r ikke til \u00e5 sove. Men tankeskj\u00f8rene er ikke slik som det var. Hjernen fikk rett og slett nok og satt igang overleve mekanismen sin for \u00e5 overleve.<\/p>\n\n\n\n<p>Eneste jeg vet er bare tiden er min beste medisin og hjelpen videre jeg skal f\u00e5. Selvom jeg \u00f8nsker og vil, har jeg likevel f\u00e5tt streng beskjed om \u00e5 ikke v\u00e6re hard med meg selv. Og ta tiden til hjelp. Men s\u00e5 det \u00e5 akseptere dette. At slik er det n\u00e5..<br \/>Har s\u00e5 mye \u00e5 akseptere for tiden. Ikke rart hjernen slo p\u00e5 overlevemekansimen sin.<br \/>Men det g\u00e5r seg til, jeg klarer hvertfall kjenne bedre f\u00f8lelser igjen og ikke bare forferdelige. Glimter av forskjellige gode f\u00f8lelser.<\/p>\n\n\n\n<p>F\u00f8ler at jeg har blitt nullstilt helt. G\u00e5tt gjennom en kj\u00f8ttkvern og kommet ut igjen med helt nye synsvinkler om livet og alt. Men hva det blir vet jeg ikke. Og planlegge framtiden orker jeg ikke. Tror jeg skal heller bare gj\u00f8re det beste ut av alt. Enn \u00e5 planlegge ting i n\u00f8ye detaljer. Ting g\u00e5r ikke alltid som man planlegger. Skuffelsen blir bare st\u00f8rre, og ikke minst da har man s\u00e5 mye mer \u00e5 akseptere. Slik som n\u00e5.<\/p>\n\n\n\n<p>Ser fram til \u00e5 sove p\u00e5 egen h\u00e5nd og kroppen slutter \u00e5 v\u00e6re i beredskap. \u00c5 skjelve innvendig er jeg lei av. Og alle de stresshormoner som har herjet i kroppen min. F\u00f8les som jeg ble 30 \u00e5r eldre p\u00e5 de 23 dagene\u2026<\/p>\n\n\n\n<p>Men livet g\u00e5r videre og siden tiden er min beste medisin n\u00e5, s\u00e5 er jeg takknemlig for livet g\u00e5r videre.<br \/>Selvom jeg har lyst \u00e5 skrike noen ganger &nbsp;\u00abSTOPP VERDEN!!! MIN GLENN ER D\u00d8!!!!!\u00bb<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Rart med det\u2026 kroppen v\u00e5r. V\u00e5r maskineri, som starter og g\u00e5r til \u00e5 med fungerer mens vi sover. Vi tenker ikke engang p\u00e5 hvordan alt egentlig fungerer. Men s\u00e5 skjer det noe og man begynner \u00e5 se p\u00e5 kroppen sin helt anderledes. N\u00e5r hjernen er s\u00e5 i tankeskj\u00f8r og ikke skrur seg av verken dag [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[13],"tags":[],"class_list":["post-1573","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-hverdag"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogazadehazari.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1573","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogazadehazari.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogazadehazari.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogazadehazari.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogazadehazari.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1573"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/blogazadehazari.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1573\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogazadehazari.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1573"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogazadehazari.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1573"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogazadehazari.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1573"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}